Guossit Portrett

Foto: Captain George E. Mack // Musée McCord // Michael Mellemløkken Renjo

Tekst: Marius Vibe

Skriver TV-serie på master: "Kjernen i historien er de samiske kvinnene som kom før meg"

Året er 1921. Flere samiske familier er på vei fra Norge til Canada, hvor de skal lære bort reindrift til lokale inuitter.
Det er et stort og ambisiøst prosjekt de skal være en del av. Et nordamerikansk eventyr.

Nå, hundre år senere, jobber masterstudent Linn Sunniva Høglund med å gjøre den utrolige historien om til en TV-serie.
Manusforfatteren har også tettere forbindelser til denne fortellingen enn bare kulturelle bånd:
"Jeg er selv samisk, men har vokst opp på østlandet uten samisk tilknytning. Behovet for å lære mer om kulturen min fikk jeg først i voksen alder", sier Linn. "For noen år siden kom jeg over et bilde av oldemoren min på Facebook. Bildet er fra havna i New York, og jeg lurte veldig på hvordan hun havnet der, og det var sånn jeg fant ut av denne reisen."

Linns oldemor er helt til høyre på gruppebildet. Hun var en av dem som skulle til Canada for å gjøre reindrift til en kjempeindustri, og oldemorens reise viste seg også å bli en katalysator for Linns egen kjennskap til familien og sin samiske hærkomst:
"Arbeidet med prosjektet har naturligvis hjulpet meg enormt med å bli bedre kjent med både eget opphav og kultur. Jeg har for eksempel møtt familie i Kautokeino som jeg ikke visste jeg hadde, og blitt kjent med både den samiske kulturen og oldemoren min gjennom dem. Første gangen jeg dro nordover, var jeg redd for at de skulle tenke at jeg ikke var 'samisk nok', men noe av de første jeg fikk høre var at det ikke finnes noe som heter 'kvart eller halvt samisk'. Er du same, så er du same. Nå har jeg vært der oppe et par ganger, og tilliten og gjestfriheten jeg blir møtt med er overveldende."

I det siste har det vært en stor debatt rundt hvor store friheter man kan ta seg når man filmatiserer virkelige hendelser, og dette er en problemstilling Linn er fullt klar over.
"I mitt tilfelle har det handlet om å balansere rollen som manusforfatter, og samtidig være lojal mot egen familie. Min jobb er å skape spennende, sammensatte karakterer med feil og mangler. Jeg skulle gjerne skrevet om hvor snill og søt oldemoren min var, men det ville blitt ganske kjedelig. I tillegg møtte jeg aldri oldemoren min, og gjenlevende slektninger vet lite om henne. Derfor har jeg prøvd å tegne et bilde av henne ut ifra det jeg har hørt, og på mange måter blitt kjent med henne samtidig som jeg har skrevet. Dette blir ikke en biografisk dramaserie om henne, men inspirert av livet hennes. [...] Nøkkelen for meg har vært å koke historien ned til det den faktisk handler om, nemlig om de samiske kvinnene som kom før meg. De er kjernen av historien.

På spørsmålet om hvorvidt hennes personlige tilknytninger til denne historien påvirker hennes valg rundt å formidle den, er hun tydelig. "Jeg hadde nok blitt fascinert av historien uansett. Den er sterk, spennende og nesten litt utrolig. To urfolk som møtes og samarbeider under utfordrende omstendigheter. Det at det handler om familien min gir meg kanskje ekstra motivasjon til å fortelle historien, og kanskje et ekstra ansvar også? Faget mitt er å formidle historier, og denne bør absolutt deles med et publikum."

Deles med et publikum skal den.
Linns masterprosjekt - med tittelen 'Guossit', som er nordsamisk for 'gjester' - er altså å dramatisere denne reisen til en TV-serie. Neste skoleår vil handle om å fortsette å utvikle serien, skrive minst et par episoder og gjøre den "pitche-klar".

Reindriftsprosjektet til oldemoren gikk det derimot ikke så bra med, men det finnes så absolutt lyse sider med dette også. Som Linn påpeker: "Heldigvis kom hun tilbake til Norge, ellers hadde jeg jo ikke vært her i dag".

- Og vi andre får et spennende prosjekt å følge med på videre.
Et nordamerikansk eventyr. Et samisk eventyr.

Guossit Hoved

Linns oldemor er helt til høyre på bildet. Foto: Captain George E. Mack, Musée McCord

Guossit Avisomslag

Avisoppslag i The Pensacola Journal, 22. mars 1922, som omtaler reinsdyrprosjektet

Oppdatering februar 2022:

Linn Sunniva Høglund dro i desember 2021 til Kautokeino for å utforske prosjektet visuelt mens hun utvikler manus. Med seg hadde hun fotograf Michael Mellemløkken Renjo, som også er masterstudent i fiksjonsregi på filmskolen, og skuespiller Maret Eline Hætta. Resultatet ble en billedserie som Linn også skal bruke til å pitche prosjektet når hun er klar med manuset til pilot og episodesynopsis.

"Masteren har gitt meg den tiden og ressursene jeg trenger til å dykke ned i et såpass stort prosjekt" forteller Linn. "Det har vært både skummelt og fint å få den tilliten jeg har fått, fra lærer og veileder til å forme egen prosess. Disse to årene har blant annet blitt brukt til researchreiser, intervjuer og selvfølgelig skriving. Målet har vært å samle alt jeg kan av kunnskap og inntrykk, her har jeg lett i alt fra gamle arkiver til samisk kunst og litteratur. I tillegg har jeg utforsket masterprosjektet visuelt gjennom stillbilder, parallelt med skriveprosessen. Det har vært utrolig tøft og spennende både på et faglig og personlig plan".

Guossit Hoved

Linns oldemor er helt til høyre på bildet. Foto: Captain George E. Mack, Musée McCord

Guossit Avisomslag

Avisoppslag i The Pensacola Journal, 22. mars 1922, som omtaler reinsdyrprosjektet


Siste artikler

Eli Bø cropped Høgskolen i Innlandet Elen Sonja Klouman

Vi skal ta vare på filmskolens identitet!

Filmskolen vil utsette den videre revisjonen av filmutdanningen. Av de endringsprosesser vi står oppe i nå er det denne som er den viktigste for filmskolens identitet, og vi vil sikre bedre informasjon og medvirkning fra både studenter, ansatte og filmfeltet, og ta oss bedre tid før vi konkluderer.

Porter

Masteralumni Lisa Enes til prestisjefestivalen Clermont-Ferrand

Lisa Enes' "Portør", som ble laget på filmskolens masterprogram, er tatt ut til Clermont-Ferrand, verdens største og viktigste kortfilmfestival. Nylig fikk hun også produksjonsstøtte fra NFI til sin neste kortfilm. Les intervju med den talentfulle filmskaperen som vi gleder oss til å følge videre.

Phd studenter

"7 nye ph.d. stillinger er en unik mulighet for filmfeltet"

Den norske filmskolen lyser ut nye stipendiatstillinger i programmet “ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid i film og beslektede audiovisuelle kunstformer”. Ifølge ph.d. leder Trond Lossius representerer hele syv nye kunstfaglige stipendiatstillinger en unik mulighet for filmfeltet.

PHD INFOMØTE

Opptak fra infomøte om ph.d. stillinger 12. desember

12. desember kl 19 på Kunstnernes Hus i Oslo hadde vi informasjonsmøte om søknadsprosessen og de syv ph.d. stillingene som er lyst ut innenfor ph.d. programmet "kunstnerisk utviklingsarbeid i film og beslektede audiovisuelle kunstformer". Du kan se opptak fra møtet her.

Anna Moland Porject gasstation Foto Rasmus Eriksson

HINNS Utdanningskvalitetspris til filmskolens satsning på virtuell produksjon

VIPROS-prosjektet ledet av Troels Linde tildeles HINNs utdanningskvalitetspris 2022. Prosjektet får ros for å være nyskapende, relevant for arbeidslivet og koble forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning på en god måte.

Swamp Lion 02

Masteralumni med kinopremiere på "Swamp Lion"

Møt Regissør Torben Bech, produsent Magnus Kristiansen og komponist Alan Gutierrez Frausto som startet sitt kreative samarbeid på filmskolens første masterkull. 10. november kommer de til filmskolen for å snakke om prosessen bak filmen "Swamp Lion" som har kinopremiere 11. november