Nå, hundre år senere, jobber masterstudent Linn Sunniva Høglund med å gjøre den utrolige historien om til en TV-serie.
Manusforfatteren har også tettere forbindelser til denne fortellingen enn bare kulturelle bånd:
"Jeg er selv samisk, men har vokst opp på østlandet uten samisk tilknytning. Behovet for å lære mer om kulturen min fikk jeg først i voksen alder", sier Linn. "For noen år siden kom jeg over et bilde av oldemoren min på Facebook. Bildet er fra havna i New York, og jeg lurte veldig på hvordan hun havnet der, og det var sånn jeg fant ut av denne reisen."
Linns oldemor er helt til høyre på gruppebildet. Hun var en av dem som skulle til Canada for å gjøre reindrift til en kjempeindustri, og oldemorens reise viste seg også å bli en katalysator for Linns egen kjennskap til familien og sin samiske hærkomst:
"Arbeidet med prosjektet har naturligvis hjulpet meg enormt med å bli bedre kjent med både eget opphav og kultur. Jeg har for eksempel møtt familie i Kautokeino som jeg ikke visste jeg hadde, og blitt kjent med både den samiske kulturen og oldemoren min gjennom dem. Første gangen jeg dro nordover, var jeg redd for at de skulle tenke at jeg ikke var 'samisk nok', men noe av de første jeg fikk høre var at det ikke finnes noe som heter 'kvart eller halvt samisk'. Er du same, så er du same. Nå har jeg vært der oppe et par ganger, og tilliten og gjestfriheten jeg blir møtt med er overveldende."
I det siste har det vært en stor debatt rundt hvor store friheter man kan ta seg når man filmatiserer virkelige hendelser, og dette er en problemstilling Linn er fullt klar over.
"I mitt tilfelle har det handlet om å balansere rollen som manusforfatter, og samtidig være lojal mot egen familie. Min jobb er å skape spennende, sammensatte karakterer med feil og mangler. Jeg skulle gjerne skrevet om hvor snill og søt oldemoren min var, men det ville blitt ganske kjedelig. I tillegg møtte jeg aldri oldemoren min, og gjenlevende slektninger vet lite om henne. Derfor har jeg prøvd å tegne et bilde av henne ut ifra det jeg har hørt, og på mange måter blitt kjent med henne samtidig som jeg har skrevet. Dette blir ikke en biografisk dramaserie om henne, men inspirert av livet hennes. [...] Nøkkelen for meg har vært å koke historien ned til det den faktisk handler om, nemlig om de samiske kvinnene som kom før meg. De er kjernen av historien.
På spørsmålet om hvorvidt hennes personlige tilknytninger til denne historien påvirker hennes valg rundt å formidle den, er hun tydelig. "Jeg hadde nok blitt fascinert av historien uansett. Den er sterk, spennende og nesten litt utrolig. To urfolk som møtes og samarbeider under utfordrende omstendigheter. Det at det handler om familien min gir meg kanskje ekstra motivasjon til å fortelle historien, og kanskje et ekstra ansvar også? Faget mitt er å formidle historier, og denne bør absolutt deles med et publikum."
Deles med et publikum skal den.
Linns masterprosjekt - med tittelen 'Guossit', som er nordsamisk for 'gjester' - er altså å dramatisere denne reisen til en TV-serie. Neste skoleår vil handle om å fortsette å utvikle serien, skrive minst et par episoder og gjøre den "pitche-klar".
Reindriftsprosjektet til oldemoren gikk det derimot ikke så bra med, men det finnes så absolutt lyse sider med dette også. Som Linn påpeker: "Heldigvis kom hun tilbake til Norge, ellers hadde jeg jo ikke vært her i dag".
- Og vi andre får et spennende prosjekt å følge med på videre.
Et nordamerikansk eventyr. Et samisk eventyr.
Linns oldemor er helt til høyre på bildet. Foto: Captain George E. Mack, Musée McCord
Avisoppslag i The Pensacola Journal, 22. mars 1922, som omtaler reinsdyrprosjektet
Oppdatering februar 2022:
Linn Sunniva Høglund dro i desember 2021 til Kautokeino for å utforske prosjektet visuelt mens hun utvikler manus. Med seg hadde hun fotograf Michael Mellemløkken Renjo, som også er masterstudent i fiksjonsregi på filmskolen, og skuespiller Maret Eline Hætta. Resultatet ble en billedserie som Linn også skal bruke til å pitche prosjektet når hun er klar med manuset til pilot og episodesynopsis.
"Masteren har gitt meg den tiden og ressursene jeg trenger til å dykke ned i et såpass stort prosjekt" forteller Linn. "Det har vært både skummelt og fint å få den tilliten jeg har fått, fra lærer og veileder til å forme egen prosess. Disse to årene har blant annet blitt brukt til researchreiser, intervjuer og selvfølgelig skriving. Målet har vært å samle alt jeg kan av kunnskap og inntrykk, her har jeg lett i alt fra gamle arkiver til samisk kunst og litteratur. I tillegg har jeg utforsket masterprosjektet visuelt gjennom stillbilder, parallelt med skriveprosessen. Det har vært utrolig tøft og spennende både på et faglig og personlig plan".
