Filmskolen har ledig en 100% fast stilling som tekniker ved filmskolens studiested på Myrens Verksted i Oslo med søknadsfrist 11. august. Vi tok en prat med Tore Maritvold, for å høre mer om hvordan det er å jobbe på teknisk avdeling og hvem stillingen kan passe for. Tore har jobbet ved Den norske filmskolen siden starten for 25 år siden, både som teknisk leder og nå som etterarbeidskoordinator.
Hvilken type søker ser dere etter til stillingen som tekniker?
- For filmskolen er det viktig å få en person som først og fremst har lyst til å være i et studentmiljø hvor folk er for å lære, og som synes det er spennende å være i kontakt med studenter og bidra fra et teknisk ståsted.
-Som tekniker skal man være en ressurs for hele skolen i forhold til det å bruke verktøy og sørge for at filmproduksjonen vår er oppdatert og fremtidsrettet. Vi trenger derfor en person som har lyst til å være i et miljø hvor man oppdaterer seg på det tekniske feltet innen film- og tv-produksjon, alt fra innspillingsteknikk til etterarbeidsteknikk og datanettverk.
-Vi er jo klar over at vi ikke kan få en person med ekspertkompetanse på alle disse feltene, derfor ser vi etter folk som har brei kunnskap, men som har sitt spesialområde. Det er det vi alle sammen har på filmskolen. Folk er litt “potet” samtidig som de har sitt spesialfelt som de hegner om og utvikler spesielt, enten det er data eller kamera & foto eller etterarbeidskompetanse. Det viktigste er at man har interesse for å gjøre ting man ikke nødvendigvis har gjort så mye før og har lyst til å følge med på utviklingen og lære noe nytt innenfor teknikkfeltet.
Hva er det mest givende med studentkontakten, og hvordan jobber dere med studentene?
-Man må synes det er spennende å kommunisere med unge folk. Man må synes det er ok å bli “mast på” og bli spurt om ting hele tiden i forhold til det tekniske. Det blir mye én til én opplæring eller veiledning. Det å være litt sosial på sitt fagfelt, tror jeg er viktig. Man trenger overhodet ikke være ekstrovert, men man må synes det er litt morsomt å snakke med og samarbeide med folk innenfor fagfeltet sitt, eller å drive veiledning innenfor det som er ens kompetanse.
Hvordan er samarbeidet med de fagansatte?
-Det er opp til hver enkelt å skaffe seg et rom hvor man samarbeider tett med de faglige ansatte. Særlig der hvor teknikk er et viktig verktøy i faget er det store muligheter til å jobbe tett på faglig personale. Det er også en takknemlig oppgave siden de setter pris på den tryggheten i faget sitt, å ha faglig støtte teknisk.
Gjelder det for eksempel foto, klipp og lyd?
-Ja, det er først og fremst på foto, klipp, lyd, og til dels produksjonsdesign, hvor vi på teknikk kan løfte tilbudet. Også på produsentlinja er det et stort potensial for godt samarbeid med teknisk personell for å løfte produsentene sin kompetanse inn mot produksjon.
Det høres ut som en veldig variert arbeidshverdag?
-Ja, det er jo saker hele tiden, du jobber med smått og stort, fra å være problemløser på de små sakene som oppstår, til å jobbe mer planlagt og strategisk med større ting. Teknisk veiledning og undervisning kan også være en mulighet hvis man ønsker det.
Hvilke råd vil du gi potensielle søkere i bransjen som lurer på om dette er noe de kunne prøve en stund med mål om å gå tilbake i produksjon om noen år?
-Hvis du jobber som frilanser kan det være et stort skritt å gå inn i en fast, full stilling på en skole. Det er nok avhengig av hvilken livssituasjon du er i; har du småbarn og har behov for å prioritere familielivet i en to-tre år, tror jeg det ville være veldig fint å gå inn i en stilling hvor alt er organisert og strukturert og hverdagen din er forutsigbar.
-For det andre, om du har behov for litt oppdatering innen det filmfaglige eller filmtekniske, er dette også en ypperlig anledning. Stillingen vil gi deg muligheten til å bygge opp en variert teknisk kunnskap slik at du eventuelt kan gå ut igjen i bransjen etter noen år med en kompetanse som du ikke nødvendigvis får ved å være alene i frilansbransjen. Og så er det mulig å drive med små prosjekter ved siden av. Filmskolen er også et fint sted å være for å få kontakter og skape nettverk. Du blir absolutt ikke avkoblet bransjen mens du er her.
Hvordan har du selv beholdt gløden etter 25 år på filmskolen?
-Jeg holder gløden siden vi har en levende skole, med et studiemiljø hvor studenter og ansatte jobber tett med viktige personlige stemmer som skal ut i filmbransjen. Å få til det synes jeg er spennende, både og ha dem her inne mens de er her, og å følge dem når de kommer ut. Det å kunne jobbe med studenter som brenner for å fortelle historier og lære seg faget, er spennende. Så lenge vi kan ta inn slike studenter vil dette være en levende skole og et spennende sted for meg å være. Jeg ser vel for meg at jeg skal være her en stund til, ja.
Om Tore Maritvold:
Tore er en del av filmskolens historie, han har vært med helt fra starten for 25 år siden, og arbeider nå som etterarbeidskoordinator. I 1992 flyttet han fra jobb i NRK i Oslo til Lillehammer for å bli teknisk leder for TV-skolen (AMEK). Under OL jobbet han som sports-producer for NRK og etterpå var han med å starte NRKs regionale disktriktsendinger som producer, før han til slutt ble headhuntet til den splitter nye norske filmskolen for å være med på oppstarten som teknisk leder.
For spørsmål om stillingen, kontakt teknisk leder Johannes Selvåg