Utvidet opptak: Hvorfor velge lydlinjen? Foto: F.v: Ester Lindeberg, Herman Granlund, Paula Franke, Martin Kruse, Sebastian Raft og Kevin Kleiven

Vi har utvidet søknadsfristen til 6. mars på linjene lyd, produksjonsdesign og produsent til høstens bacheloropptak. Vi tok en prat med våre seks studenter på Kull 13s lydlinje: Paula Franke, Sebastian Raft, Kevin Kleiven, Martin A. Kruse, Herman Granlund og Ester Lindeberg. De begynte på filmskolen i 2021, er ferdige til sommeren 2024 og er nå over halvveis i utdanningsløpet. Hvordan er det å gå lydlinjen på filmskolens bachelorutdanning på Lillehammer og hvorfor anbefaler de lydfaget til andre?

Hvorfor er lydlinjen så spennende?

Ester: -Det som er spennende med lyd er at du kan bygge en hel verden og skape nye lyder og univers.

Sebastian: -Du har nesten en slags makt, gjennom lyd kan du ta en hvilken som helst scene og gjøre det til en komedie eller en skrekkfilm. Med lyd kan du ta så mange ulike veier som kan guide filmen i forskjellige retninger, og det er fantastisk å ha muligheten til å arbeide med det.

Martin: - Ja, lyddesign kan snu opp ned på historien. Du kan fortelle samme film på ulike måter.

Kevin: -Lydlinjen er jo mer enn å holde en boom. Jeg tenkte at jeg bare kom til å gjøre lyd på sett, men det er jo mye mer kunstnerisk utvikling enn jeg trodde. Det er gøy.

Paula: -Jeg synes det er spennende å finne et konsept og finne min egen vinkling til historien. Etterpå, når det finnes bilder og en film, sitter jeg i postproduksjon og får se at dette konseptet fungerer eller hva som fungerer og hvordan. Det er helt magisk når alt spiller sammen.

Herman: - Når man sitter med lyddesign er det bare kreativiteten og fantasien som kan sette grenser for hva du klarer å få skapt. Det jeg synes er morsomt, er å sitte og bare prøve seg frem. Hvordan skape det uttrykket man ønsker? Jeg tror så få søker lydlinjen fordi folk ikke har så mye kunnskap om hva lyd faktisk gjør. Hvis du ser en film uten lyd, skjønner du faktisk påvirkningskraften som lyd har. Med lyddesign kan du endre helt inntrykket på filmen, og det synes jeg er det absolutt morsomste.

Sebastian: -Det er når vi kommer til lyddesign at filmen begynner å få liv. Det finnes ikke noe kjedeligere enn å se en låst klipp uten noe lyd på. Det er først når vi begynner å legge atmosfære på og legger på effekter at filmen begynner å blomstre og det er utrolig tilfredsstillende.

Hva lærer dere på filmskolen og hvordan samarbeider dere med de andre linjene?

Paula: -Det vi lærer på filmskolen er egentlig å være med å skape en film. Det høres kanskje banalt ut, men med det mener jeg at lyd ikke bare er noe som man legger oppå. Lyd er noe som kan tilføre noe. Vi er med og bidrar til at filmen skal kunne bli den beste den kan bli i alle prosesser. Vi sitter ikke bare i postproduksjon i vårt lille studio, vi er med i manusprosessen og vi hjelper til i førproduksjon sånn at vi kan fortelle så bra som mulig og sørge for at det blir best mulig lyd på sett. Vi sitter også med i klipp og hjelper klipperne, og så sitter vi så klart også i post.

-Carl [Svensson] som vi har som lærer nå, er fantastisk. Han verdsetter historiefortelling og legger vekt på å formidle til alle andre linjer hvordan de kan bruke lyden. Han er veldig flink til å få i gang tverrfaglige samarbeid. Vi har også lærere som kommer fra bransjen som er utrolig flinke. De forteller oss ikke hvordan vi skal gjøre det, de bare er der og gir feedback som en sparringspartner. Vi lærer så mye mer enn bare om lyd. Noen ganger er det først når man sitter i miksen at man oppdager verdien av lydfilosofi man har assosiert fritt rundt måneder tidligere.

Herman: -Det er gøy å ha en funksjon hvor du er såpass aktiv i alle ledd. Du er med i planlegging og du er med på sett og lyd er vel det siste som blir gjort i etterarbeidet også. Du er ganske involvert i hele prosessen.

Sebastian -Vi har et tett samarbeid med de fleste linjer, spesielt i de fellesproduksjonenen vi lager i teams. På sett skal vi ta opp lyd, vi samarbeider med komponister for å finne ut hvordan musikken skal være, eller lager den selv om man har lyst til det, og vi samarbeider med regi og foto om hvordan vi kan løse forskjellige problemer. Filmskaping er jo problemløsning. Kanskje vi ikke har penger til å leie et helikopter til å fly over oss, men vi finner lyden av et helikopter og så fikser vi det. Det er i en sånn slags problemløsing lyd virkelig spiller en stor rolle.

-Filmskolen er jo egentlig en lekeplass for voksne. Vi har studioer til rådighet 24-7, vi har miksekino, vi har foleystudio og en masse mikrofoner vi kan låne. Vi får muligheten til å gjøre oss så gode som mulig innenfor feltet. Det er et fett miljø for folk som virkelig har lyst til å jobbe med film og alle på hele skolen viser en fantastisk seriøsitet i arbeidet. Det er et miljø hvor man heier hverandre frem og det gjør at man selv har lyst til å gi de 10% ekstra fordi man ser at så mange andre arbeider så hardt. Og så er det så fantastisk å se hvor mye forskjellig som blir laget, - og hvor mye forskjellig man selv får muligheten til å arbeide med.

Hvilken bakgrunn hadde dere selv da dere søkte lydlinjen?

Paula: -Jeg er utdannet lyd og bildetekniker. Etter den veldig tekniske utdannelsen gikk jeg to år på Fridhems Folkhögskola i Sverige på filmlinjen der, og fikk et grunnlag i hvordan man jobber kreativt med film, og så søkte jeg hit.

Sebastian: -Jeg har bakgrunn i prosjektproduksjon og prosjektteknikk og litt konsertmiksing og sånn, men utover det er jeg autodidakt. Jeg hadde bare jobbet på små kortfilmprosjekter før jeg søkte filmskolen og kom inn.

Ester: -Jeg hadde sett veldig mye film og synes det er kult med lydeffekter og atmosfærer. Jeg hadde også gått på fagskole.

Kevin: -Jeg er møbelsnekker og jobbet som det i to år og så har jeg jobbet i opptaksstudio i tre år. Jeg har Noroff lyd- og musikkproduksjon og har også jobbet litt som musikkprodusent, bandprodusent. Og så har jeg vært frilans i tre år som opptakstekniker.

Herman: -Jeg vil understreke at Kevin er den mest erfarne av oss. Jeg gikk også på fagskole og så hadde jeg filmvitenskap og hadde vært litt innom NRK. Og så har jeg drevet med musikk. Jeg har alltid vært veldig glad i hvordan film høres ut og er nerd på det. Jeg har en generell interesse for film og har sett mye film. Jeg søkte på filmskolen fordi jeg hadde lyst til å lage film, masse film, mengdetrening. Jeg hadde også lyst til å lære meg hvordan jeg kan tenke i etterarbeid sånn at jeg kan ta med meg etterarbeidsprosessen inn på sett og tenke på ting som jeg savner allerede når jeg driver med opptaket.

Martin: -For meg ble lydlinjen en mulighet til å forene min filminteresse og musikkinteresse. Vi har alltid hatt mye utstyr tilgjengelig hjemme som jeg bare har lekt med uten å tenke at det er noe jeg skal drive med. Som Herman gikk jeg et år med filmvitenskap. Der jobbet jeg med film teoretisk og analyserte og synes selvfølgelig det var interessant, men ble jo litt gæren av å holde på med film uten å gjøre noe. Jeg jobbet en del på kortfilmer der jeg bare var assistent og fulgte med, og trodde lenge det var dokumentar jeg skulle inn i. Jeg begynte på TV-skolen her på Høgskolen i Innlandet, men hoppet av der når jeg kom inn på filmskolen og det var det rette for meg.

-Jeg har aldri vært borti en gjeng som er så lik og så forskjellig samtidig som oss på lydlinjen. Når vi har oppgaver og får det samme utgangspunktet med samme materiale, så kommer vi tilbake med seks helt forskjellige filmer. Jeg vil påstå at det man kanskje har lært mest av er hverandre og det er sykt kult.

Hvordan er det å studere på Lillehammer?

Kevin: -Det er litt deilig å komme seg ut av Oslo, synes jeg.

Ester: -Det er jo også veldig rolig og stille i Lillehammer, og det gir deg kanskje tid til å tenke og være kreativ uten alt bystøyet rundt hele tiden.

Herman: -Det at det er et lite sted gjør jo at man får en veldig kullfølelse innad i kullet. De aller fleste kjenner ikke så mange på Lillehammer fra før, og det gjør at det er veldig fokus på sosial aktivitet og å etablere gode relasjoner til hele kullet. Byggesteinen til filmproduksjon er jo kjennskap og kontakter, noe man får veldig mye av gjennom filmskolen. Det at den er plassert på Lillehammer gjør jo at man blir ekstremt godt kjent med alle på kullet, på personlig nivå med omtrent alle sammen.

Martin: -Det blir jo en sånn egen boble, en filmskoleboble hvor vi på en måte blir avhengige av hverandre på flere måter. Oslo er jo ikke langt unna, så man har fortsatt tilgangen hvis det skjer noe eller man skal noe, men man blir tvunget til å holde seg litt for seg sjøl og kun være med hverandre, uten at man blir låst.

Hvem vil dere anbefale å søke lydlinjen?

Ester: -Bare man er litt nysgjerrig og har en lidenskap for lyd er det gøy å gå her. Det som er veldig flott med å gå på filmskolen er at man ikke trenger å kunne alt det tekniske til å starte med, man kan komme hit og være lite teknisk og lære seg det tekniske underveis. Man trenger ikke ha så store kunnskaper når det kommer til disse grunnleggende verktøyene som Pro Tools.

Martin: -Du er jo avhengig av teknikk, men det er ikke noe du kan gjøre med den teknikken uten å ha et kreativt utgangspunkt. Du bruker tekniske metoder for å få frem kreative ideer. Det er jo noen ting som er mer tekniske enn andre og noen ting som er kreativt, men hvis det ikke hadde vært kreativt tror jeg ikke noen av oss hadde gått her.

Paula: -Jeg tror at du så klart kan være lydnerd, man må gjerne ha en teknisk interesse og elske mikrofoner og elske opptaket, men det er ikke et must. Jeg tenker at de som skal søke lyd bør ha en interesse for å fortelle noe som går til alle sinn. Det som er så gøy med lyd er at man kan manipulere folk, det høres kanskje negativt ut, men man kan få folk til å føle noe underbevisst. Jeg er ikke så interessert i å fortelle ting direkte, jeg vil få folk til å føle noe.

Sebastian: -Det er viktig å ha en interesse for lyd og synes lyd er spennende, - det er jo det feltet man arbeider i - men mest av alt skal man jo like film og like å fortelle historier. Det man lærer på lydlinjen på Den norske filmskolen er ikke å være lydnerd, men først og fremst å være filmskapere og fortellere, og så er lyd det feltet vi forteller gjennom.