Som skuespiller er Hamza Kader kjent fra NRK-serien 22. juli hvor han ble nominert til Gullruten i kategorien beste birolle. Han har også spilt på ulike teaterscener og hatt hovedrollen i en rekke prisbelønte kortfilmer. Men det er som regissør og manusforfatter Hamza har de største ambisjonene. Kortfilmen "Hvorfor er du svart" med manus av Hamza og regi av Julie Skaufel vant Gnist-prisen på Den norske kortfilmfestivalen og videreutvikles nå til spillefilm med støtte fra Norsk filminstitutts NEO-program.
I sitt arbeid utforsker Hamza spørsmål rundt identitet, etnisitet og tilhørighet. Å ta en master i manus på filmskolen har gitt ham rom til å videreutvikle sin stemme som filmskaper.
Hva er det viktigste du har lært på studiet?
-Jeg har lært mange nyttige teknikker for manusskriving, men det viktigste er at jeg har funnet ut hva slags manusforfatter og filmskaper jeg har lyst til å være. Hva er det egentlig å være manusforfatter? Hva er min måte å skrive på? Det har gitt en meg ny innsikt i metodene mine og måten jeg er og jobber på.
Hvilken bakgrunn hadde du før du kom inn på master?
- Jeg fikk min start i bransjen som skuespiller og flyttet til Oslo fra Kristiansand for å satse. Jeg begynte som statist og jobbet meg videre opp derfra. Det ble mange auditions og mange avslag. «Hvis jeg ikke får roller», sa jeg til meg selv, «så skriver jeg heller mine egne!» og begynte å opptre med egne monologer og tekster. Folk likte det jeg skrev og oppfordret meg til å gjøre mer av det, og det var inspirerende.
Først begynte jeg å skrive manus og så prøvde jeg meg på regi, filmet og fikk hjelp av venner. Etterpå var jeg heldig og fikk en rolle i Pål Sletaune og Sara Johnsens serie 22. juli. Det ga meg en anerkjennelse som skuespiller og gjorde det litt lettere for meg i bransjen.
Hvordan oppdaget du masterstudiet på filmskolen?
- Flere i bransjen oppfordret meg til å søke filmskolen. Da jeg fikk avslag i Lillehammer fortsatte jeg å jobbe med film og lage ting selv. Kortfilmen «Hvorfor er du svart» førte til anerkjennelse og et større nettverk. Da jeg noen år senere oppdaget at filmskolen hadde en master i Oslo bestemte jeg meg for å søke igjen og jeg ble både overrasket og glad da jeg til slutt kom inn på manus.
Sara Johnsen er hovedlærer i manus på masterprogrammet. Hvordan jobber hun med dere?
-Sara er en fantastisk lærer som virkelig ser hver student. Hun prøver ikke å begrense meg, men lar meg prøve og feile og utfordrer meg. Hun gir tilbakemeldinger som dyrker oss frem som manusforfattere og hun pusher oss til å skrive. Hun tar vare på oss og det føles veldig trygt.
Hvordan arbeider de fire studentene i manusgruppen sammen?
-Vi leser hverandres manus, leser høyt for hverandre og gir tilbakemeldinger, og det er veldig fint. Sara har bygget et trygt rom hvor vi kan være ærlige med hverandre: «Den scenen her er god, men hva med den dialogen der?» Vi har en veldig fin klasse. Alle har fantastiske ideer og vi hjelper hverandre. Hvis jeg trenger noen å kaste ball med, så er de der for meg.
I skriveprosessen har manusstudentene også vært ute og filmet, hva lærte du av det?
- Vi på manusspesialiseringen skal først og fremst skrive, men vi har også fått muligheten til å filme enkeltscener fra manusene våre og det har vært veldig lærerikt. Vi får se hvordan det vi skriver fungerer i bilder. For meg som regissør er det også fin trening å få jobbe med skuespillerne og se hvordan manuset mitt forandrer seg i møtet med dem.
Hva skriver du om i spillefilmmanuset som er ditt masterprosjekt?
- Jeg jobber med en historie som er inspirert av Hamsuns Sult, med arbeidstittel «Sult, Hamza og Hamsun».
Blir du selv en karakter i historien?
-Jeg er ikke en karakter, men det er mye av meg i historien. Jeg identifiserer meg sterkt med Hamsuns roman. Jeg har selv sultet som skuespiller, sovet på sofaer, vært blakk og gått på arrangementer bare fordi de serverer gratis mat og noen ganger har det gått hardt utover den somaliske stoltheten som jeg bærer med meg. Den stoltheten kjenner jeg igjen i Hamsuns hovedkarakter og ville utforske videre i spillefilmmanuset.
Hva tenker du er det viktigste du som manusforfatter vil tilføre en historie som har blitt filmatisert en rekke ganger?
-Jeg tror publikum vil synes det er interessant å se en versjon av en norsk nasjonalskatt som "Sult" med en afrikansk hovedkarakter (som skal spilles av Patrice Demoniere). Jeg tror det vil gi et nytt perspektiv på Hamsuns historie, som er veldig universell og gjenkjennelig for alle.
Er det et perspektiv du har savnet eller en type rolle du selv har savnet som skuespiller?
-Ja, jeg fikk nesten alltid tilbud om stereotypiske roller. Med ett unntak har jeg heller ikke sett norske spillefilmer med en afrikansk mann i hovedrollen, så det har jeg savnet. Nå skriver jeg en rolle for en afrikansk mann hvor det ikke er er viktig hvor han kommer fra eller hvilken religion han har. Han er bare et komplekst menneske og en interessant karakter.
Du hentet også inspirasjon fra eget liv i monologen som ble til kortfilmen «Hvorfor er du svart?». Er det personlige en viktig drivkraft for deg som manusforfatter?
-Ja, jeg skriver alltid en del av meg selv og det jeg har opplevd inn i tekstene mine.
Før jul var filmskolen vertskap for den første utgaven av nettverksarrangementet «Tilknytt» som du har startet i samarbeid med Black Nordic Theater og filmskolen. Kan du fortelle litt om det?
-Jeg har fått så mye hjelp og fine ord underveis av regissører, castingansvarlige, skuespillere, produsenter og andre jeg har blitt kjent med. Nå ønsker jeg å gjøre den veien lettere for andre som er nye i bransjen. Vi er ofte avkoblet fra hverandre, og trenger å knyttes sammen. Vi trenger et uformelt treffsted hvor de nye og sultne kan bli kjent med de mer etablerte som ønsker å gi tips og strekke ut en hånd. Et sted hvor skuespillere kan bli kjent med manusforfattere, manusforfattere med regissører, regissører med produsenter, og hvor vi med lave skuldre kan utveksle ideer som kanskje kan bli til prosjekter.
Har du utvidet nettverket ditt enda mer disse to årene på master?
-Absolutt, jeg har fått mange nye venner og kontakter som jeg kommer til å plage i fremtiden.
Hvem tenker du dette studiet passer for?
-Jeg vil anbefale alle å søke! Og så håper jeg at det blir enda mer fargerikt og kulturelt rikt her på masterprogrammet. Både skolen og bransjen kommer til å tjene masse på å få inn flere med ulik bakgrunn. Det finnes så mange ideer der ute som ikke er julefilmer eller filmer fra andre verdenskrig. Vi har så mange interessante og viktige historier som enda ikke har blitt fortalt.