Bachelorstudenter bak årets åpningsfilm i Tromsø

Etter å ha vært åpningsfilm i Tromsø 17. januar har Anders Emblems andre spillefilm A Human Position dratt videre til Rotterdams internasjonale filmfestival som åpnet 26. januar. Filmen er del av Rotterdams “Official Selection” og ble tatt ut til Bright Futures-programmet, men på grunn av lockdown i Nederland før jul ble hele festivalen tatt online. Antallet offentlige online visninger er redusert og A Human Position skal vises kun for bransje og presse som del av Bright Future-seksjonen.

I festivalkatalogen beskrives A Human Position som en film med "skarpt komponerte kontemplative bilder", som med "et lavmælt narrativ og subtil symbolisme åpner opp et vidt tolkningsrom for publikum". Filmen, ifølge festivalen, gir oss en kritisk kommentar til samfunnet i et av de rikeste landene i verden. The Guardians filmkritiker Peter Bradshaw er blant dem som har latt seg begeistre og beskriver filmen som "this elegant, seriocomic, beautifully shot, slow-cinema piece with some great cat acting and quirky touches of Murakami".

Vi pratet med produsent Stian Skjelstad om erfaringene med filmen da han var på vei til Tromsø.

Som åpningsfilm i Tromsø og official selection i Rotterdamfestivalen har dere vel fått en flying start på filmens festivalliv?

- Det er helt rått! Det var trist at Utvandrerne trakk seg som åpningsfilm, men det at den gikk videre til oss var jo utrolig godt for vår del. Og som en som har jobbet mye i Tromsø så elsker jeg jo Tromsø by, det er jo en drøm å starte der.

- Jeg håper også at filmen får et stort hopp nå i Rotterdam, den er jo tatt ut til Bright Future, det unge talenter-programmet deres, og det tenker jeg gir Anders et stort dytt. Filmen skal ha visninger for presse og bransje, men siden det ikke er noen offentlig visning på grunn av pandemien, håper jeg at vi får muligheten til å få en ny internasjonal premiere. Vi har noen andre festivaler i sikte og håper vi gjør det bra, men det jeg håper mest er at det sender Anders, med meg kanskje som et vedheng, ut til muligheter til å begynne å få litt større budsjett til de neste prosjektene. Og så har jeg en stor drøm om at vi fire år fra nå kan ha Anders Emblem triologien, men det har jeg ikke sagt til ham ennå.

Hvordan startet samarbeidet med regissør Anders Emblem?

- Det samarbeidet startet faktisk rett før filmskolen. Jeg jobber som festivalprodusent for NUFF, Nordisk Ungdomsfilmfestival i Tromsø,- man kaller det litt for datterfestivalen til TIFF -, og vi hadde Anders inne som en mentor i 2019. Han hadde nettopp hatt premiere på den første filmen sin, Skynd deg sakte, som hadde gjort det veldig bra. En kveld satt vi og snakket om et prosjekt han hadde i utvikling og vi ble enige om å prate mer om når han hadde et first draft. Et halvt år inn i utdanningen min tok han kontakt igjen og sa: “Jeg har dette prosjektet, jeg har en skuespiller jeg vil jobbe med, jeg vet at jeg vil skyte i Ålesund og jeg vil skyte i sommer”. Jeg synes det hørtes utrolig spennende ut, jeg hoppet på den ballen og bestemte meg for å ta en lang sommerferie i Ålesund for å jobbe med det prosjektet.

Hva var det som gjorde at du bestemte deg for at dette prosjektet bare må jeg bare være med på?

- Det var vel en blanding mellom at jeg hadde sett den første filmen til Anders og syntes den var genial, og så var det også en personlig utfordring i det. Jeg har alltid sett på meg selv som en filmskaper som er glad i å lage litt større prosjekter, kanskje en annen type sjanger og annen type stemning. Jeg har alltid likt å se sånne filmer som Anders lager, men har aldri jobbet med det før og det var en utfordring. Det var et nytt kapittel innen det å produsere film for min del.

Hvordan vil du beskrive hva A Human Position handler om?

- A Human Position handler om Asta, journalist i Sunnmørsposten, og hvordan hun kommer tilbake til hverdagen etter en hendelse som påvirker livet hennes ganske sterkt. Det er en film som lever innenfor den sakte film sjangeren og skildrer hverdagen til Asta idet hun sakte begynner å finne tilbake til sitt hverdagsliv igjen. Hun er jo journalist og finner en sak om en asylsøker som har blitt tvangsretunert fra Ålesund og hun prøver å finne ut hvem denne personer er. I denne prosessen blir hun stilt overfor en del moralske diskusjoner og må ta et oppgjør med seg selv og finne ut av hvordan er det å være norsk, hvilken rolle har jeg her i samfunnet, og hva er vi som mennesker.

Hvilken bakgrunn hadde du da du begynte på filmskolen?

- Jeg har alltid hatt en fascinasjon for å lage film som stiller spørsmål. Jeg har bakgrunn fra politikken, jeg holdt på i politikken i syv år, og er en samfunnsdebattant i hjertet. Jeg er veldig glad i å snakke om de store tingene og hvor vi skal gå som nasjon og folk. Og så har jeg en bakgrunn med mye kortfilmproduksjoner og den type ting og så har jeg gått inn i filmfestivalverdenen.

Det var kjempespennende når vi fant ut at jeg og Anders er litt forskjellige politisk, ikke det at vi er helt polariserte, men vi er nok litt uenige i en del saker. Det tror jeg skapte en del spennende samtaler og gjorde at man måtte grave mye mer for å finne ut hvor han ville med filmen.

Hvordan var det å forberede filminnspilling samtidig med at du avsluttet første året på filmskolen?

Jeg har kanskje snytt systemet litt ved å anbefale å få undervisning i de feltene jeg jobbet med samtidig. Mens jeg satt i finansieringsdelen av filmen, for eksempel, pushet jeg for å få finansieringsundervisning samtidig. Det har vært veldig fint å starte dagen med undervisning, fortsette med et prosjekt og så holde igjen underviserne etterpå for å stille de riktige spørsmålene. Så det var en slags praksis sideløpende med teorien.

Anders og jeg var også utrolig heldige i form av at korona slo til når det slo til. Mens de fleste andre ble veldig hemmet av det, fikk vi åpnet opp litt luft og jeg som produsent fikk plutselig litt tid til å holde på med det prosjektet.

Du fant også crewet på filmskolen?

Det var noe med å jobbe med folk man stoler på og folk som kan få noe ut av å være med. Vi tok med oss Michael Landham fra kull 11 på foto, han har skutt filmen, og så hadde jeg med meg Brynhild Dagslott som går kull 12 på produksjonsdesign og Marte Straum Lie og Jakob Beckman som også går på kull 12 er med på opptakslyd og har delt det mellom seg. Fotografen møtte jeg her på filmskolen og det var litt av grunnen til at vi tok kontakt med ham da den originale fotografen som skjøt Anders første film måtte melde avbud.

Hvilke utfordringer møtte du i produksjonen?

Praktikaliteter har vært en utfordring - under opptak er jo alltid noe, spesielt når man jobber i et lavbudsjettsformat. Finansiering er også alltid en utfordring. Anders er ikke en førstegangsdebutant, men han er jo fortsatt en fersk regissør og en som ikke er inne i NFI systemet, så vi måtte hente midler utenom det, og det er også en utfordring, men det åpner jo også noen dører. Filmen er lokalfinansiert i stor grad gjennom Ålesund og Vest-Norge. I tillegg er det et prosjekt hvor alle har jobbet uten full lønn. Vi har vært veldig ærlige på at vi hadde lyst til å skyte denne filmen selv om vi ikke hadde nok til å betale alles lønn, og heller inngått en avtale om at dersom filmen tjener penger i etterkant, så kan man få noe da.

Ålesund har et boblende, men lite filmmiljø. Hvordan var det å filme i byen?

- Det var en veldig stor glede å få med lokale statister og lokale bidragsytere, og at vi kunne bruke Ålesund som by, lokalkunnskap er kjempeviktig. Jeg synes det fineste har vært at man kunne ha fotografen Michael og Anders vandrende rundt i det perfekte lys og bare finne de bildene vi har lyst på. Det ga oss også mulighet til å si at “Nei, vi venter, vi venter på det gode lyset”. Vi kunne vente på de gode mulighetene for vi kjente byen så godt, man kjenner rushtrafikken, man kjenner mulighetene, man kjenner når gatene er åpne. Man kan virkelig bruke det til filmens fordel. Og det vil man merke når man ser filmen, det er ingenting utendørs som ikke ser helt nydelig ut.

- Det er et stort ønske om å kunne utvide filmmiljøene utenfor Oslo. Produksjonsdesigneren Brynhild Dagslott er fra Volda og det er veldig viktig å finne folk som kjenner lokalkulturen på Vestlandet. Jeg er jo selv fra Østlandet så det har vært en annen vei inn i prosjektet for min del når det er så lokalt forankret, og det har vært viktig å støtte opp og finne så mange som mulig lokalt. Komponisten er også lokal.

Hvor går veien videre for deg etter dette?

- Det som ga mest mersmak var hvor fascinerende det var å jobbe med noe du ikke har gjort før, å prøve å lage annerledes type film, så jeg har nok et ønske om å kunne prøve ut så mye som mulig de neste årene. Man finner jo ikke bare en type film man liker å jobbe med, men jeg tror virkelig jeg har et større ønske om å fortsette den veien. Det er en utrolig stor glede å se at filmene anerkjennes selv om de er produsert annerledes. Det at den var åpningsfilmen på TIFF gir jo en pekepinn på at folk liker alternativ film, er veldig fan av den måten å jobbe på og liker resultatet, og det er det beste vi kan få.

Kanskje det viktigste jeg har lært av denne produksjonen er at alle filmer må legges opp på en måte som styrker formen. Det spennende med lavbudsjett er jo at hvis man jobber på en måte som jeg føler jeg og Anders har gjort, kan man tilrettelegge for at opptakene dyrker det at vi har lite penger. Vi benytter de ressursene vi har og legger flere scener samme sted hvor vi bruker de elementene vi kan.

Det neste som står på programmet er eksamensfilm med oppstart om et par uker, og så har jeg en drøm om at den kommer inn på et par festivaler til. Jeg har jo en topp tre liste som kommer i løpet av våren og sommeren og som jeg håper vi kommer inn på.

A Human Position vises for presse og bransje i Rotterdam IFFs Bright Fruture seksjon fra 26. januar til 9. februar. Filmbyrået Jack distrbuerer filmen. Manus og regi: Anders Emblem / Produsent: Stian Skjelstad og Anders Emblem / Foto: Michael Mark Lanham / Produksjonsdesign: Brynhild Dagslott