Simon Matthew Valentine går på fiksjonsregi-spesialiseringen på masterprogrammet i film og beslektede audiovisuelle kunstformer på Den norske filmskolen. Han begynte på filmskolens fjerde masterkull høsten 2022, etter å ha jobbet mange år i bransjen som regissør og komponist.
Dette semesteret jobber studentene med sine fordypningsprosjekter hvor de driver kunstnerisk utviklingsarbeid og utforsker ulike arbeidsprosesser. Simon utvikler scener og manus sammen med skuespillere Ingrid Liavaag og Vilde Moberg, og fredag 12. mai inviterer de publikum inn i prosessen med en forestilling i filmskolens studio på Myrens verksted.
Prosjektet Simon utvikler skal bli til en spillefilm med elementer fra horrorsjangeren. I sitt fordypningsprosjekt utforsker han nøkkelscener fra filmen med fokus på relasjonen mellom karaktererene og hvordan horrorelementene kan underbygge den.
-Prosjektet tar utgangspunkt i et horrorfilm-manus som jeg skrev i forfjor og som jeg fikk NEO ideutviklingsstøtte til fra NFI, forteller Simon. Det handler om et søskenforhold og et oppgjør. Hovedkarakterene er to mennesker som prøver å forstå hverandre og opprette en ny relasjon etter en tragisk hendelse, men som opplever at kan være vanskelig å kommunisere etter en vanskelig barndom.
-Jeg hadde først lyst til å gå litt bort fra det rent sjangermessige og fokusere på det relasjonelle i fortellingen. Samtidig, i arbeidet med skuespillerne, har vi kjent på at det er fint å utforske horrorelementene for å gjøre det mer konkret for skuespillerne hva slags situasjon de egentlig er oppe i og hva som står på spill.
Hvordan har du jobbet med skuespillerne og manus i denne fasen?
-Det har vært en veldig åpen prosess, vi har jobbet med improvisasjon og prosjektet har egentlig vært å utforske selve prosessen. Først skrev jeg en slags step outline til scenene jeg så for meg, og så jobbet jeg med å skrive scenene ut så konkret som mulig og gi dem mest mulig motivasjon. Deretter jobbet vi oss inn i hver scene uten manus og prøvde å spisse det så mye som mulig. Opptakene jeg gjorde av disse improvisasjonene ble brukt i manusskrivingen. Nå jobber vi med selve manuset og gjør endringer underveis mens vi spiller det på scenen.
Hvordan jobber du med filmopptak i forhold til det å spille ut scenene live for et publikum?
-Jeg liker å jobbe med en veldig tydelig blokking, både med kamera og med skuespillere, men jobber improvisatorisk og åpent i forveien.@
Hvorfor vil du ha publikum i salen?
-Jeg ønsker å teste scenene og gjerne snakke med publikum etterpå om hvordan det oppleves. Jeg prøver å finne ut om dette kan være en god måte å teste ut fortellingen med publikum som en del av utviklingsfasen frem mot filminnspilling. Og så er det selvsagt gøy å vise det frem når man har jobbet med noe.
Kan du overføre publikums reaksjoner på en live forestilling, med teaterets nærvær til skuespillerne, til hvordan scenene vil fungere på film?
-Jeg tror at når karakterer handler troverdig så funker det både på scene og på film, men det er selvfølgelig en forskjell på øyeblikkskunst og det å se på et opptak. Man blir påvirket av at det er publikum til stede, men vi prøver å oppnå den samme intimiteten som man vil oppleve på film gjennom nærbilder. Et av rommene i forestillingen kan ikke ses fra salen, men man kan se det som spiller seg ut via et live stream fra et operert kamera. Vi skal også mygge opp skuespillerne, så de ikke trenger å prosjektere stemmen sin ut i rommet.
-Det viktigste vi lærer gjennom prosessen er hva det er som driver disse karakterene, hva det er de vil med hverandre, forteller Simon. Det kunne vi også selvsagt ha lært uten å gjennomføre selve forestillingen, men det er noe med å ha et publikum som skaper et slags fokus for oss, og det blir også interessant å kunne diskutere med publikum etterpå, avslutter han.
Velkommen til masterutdanningens studio på Myrens verksted, fredag 12. mai kl 13. Adresse: Den norske filmskolen, Myrens verksted 6F (inngang fra Akerselva). Arrangementet begynner presis kl 13, så møt opp senest ti minutter før.