Filmskolens studier bygger på kunstnerisk utviklingsarbeid, hvor den enkelte utvikler og gjennomfører prosjekter innenfor sin spesialisering og kombinerer dette med en kritisk refleksjon over intensjoner, prosess og resultat. Evne til å sette egen produksjon i en større kontekst vektlegges.
Regissøren skal utvikle de forskjellige delene i sitt konsept, utvikle både visuelle og auditive uttrykk, identifisere formatets karakterer og dets casting prinsipper, finne de fysiske og scenografiske rammer for serien (arenaen), utforske mulige strukturer, metoder og dokumentariske former for iscenesettelse.
I løpet av studiet skal regissøren lage en rekke filmatiske skisser som både har fokus på å utvikle regissørens personlige stemme og visuelle stil, og på å utvikle et konsept og én episode av en dokumentarisk serie. Studiet forutsetter at regissøren har erfaring fra å filme selv, kjenner det filmiske håndverket og kunstneriske metoder som kan benyttes.
Utdanningens oppbygging:
Del 1 (30 studiepoeng) er felles for alle studieretninger.
Fellesdelen av masterprogrammet vil gi studentene en felles forståelse for kunstnerisk utviklingsarbeid og kunstneriske metoder, samt et felles språk for å analysere og diskutere eget og andres arbeid.
Programmet sees i sammenheng med spesialiseringene som alle peker mot nye audiovisuelle fortellerformer og digitale plattformer.
Alle Filmskolens studier er erfaringsbasert, hvor gjennomføring av og refleksjon rundt praktiske øvelser og kunstneriske prosesser, står sentralt. Undervisningen skjer i samspillet mellom teoretiske emne introduksjoner og praktiske øvelser.
Eksempler på emner er filosofi, sosiologisk samfunnsanalyse, empati som begrep, etikk og estetikk, historisk forståelse og dramaturgiske verktøy, relatert til forskjellige filmiske uttrykksformer.
Del 2 (90 studiepoeng omfatter de spesifikke studieretningene, som overordnet er delt inn i eget kunstnerisk utviklingsarbeid og masteroppgaven
Dokumentarutdanningen hviler på en forståelse av at læring og kompetanse tar utgangspunkt i regissørens egen praktiske erfaring, i tillegg til forståelsen av at dokumentarister ofte arbeider alene og må utvikle filmatiske idéopplegg med begrensede midler. Utdanningen er derfor bygget opp slik at regissøren utvikler sin evne til å undersøke og utvikle konsepter til serielle produksjoner, basert på eget arbeid med opptak og redigering.
Gjennom hele utdanningsforløpet trenes regissøren til kunstnerisk og håndverksmessig å forholde seg til de grunnleggende parametre i utviklingen av sin visjon for konsept og serielt format. Første del av studiet tar utgangspunkt i intensive undersøkelser av regissørens personlige formspråk og av grunnleggende formatbærende størrelser orientert mot rom, lyd, lys, struktur og karakter.
Andre del av studiet retter seg mot utvikling av konsept til en dokumentarisk serie, produksjon av en del av denne serien, ferdigstilling av tilhørende visuelt konsept, pilot og pitch materiale som tydelig forholder seg til de konseptuelle metoder regissøren har arbeidet med gjennom hele masterprogrammet.
Undervisnings- og arbeidsformer:
Regissøren arbeider i vekselvirkning mellom filmatiske skisser og evalueringer basert på kritisk refleksjon, med fellesundervisning og et individuelt kunstnerisk utforskingsprosjekt.
Den sentrale undervisningsformen er erfaringsbasert, og omfatter skisser og øvelser innenfor fastlagte rammer. Disse skapes og evalueres fortløpende av medstudenter, faglærere og/eller gjestelærere. De filmatiske undersøkelsene foretas individuelt eller i samarbeid med andre faggrupper som f.eks. klipper, produksjons designer, komponist og lyddesigner. Dette gir regissøren muligheter for å utforske særlige filmatiske uttrykk og samtidig utveksle faglig kunnskap og personlige metoder på et høyt profesjonelt nivå.
Regissøren skal gjennomføre et individuelt utforskingsprosjekt, som gir mulighet til fordypning i et område av særlig interesse og samtidig er relatert til konseptuell film- eller serie produksjon.
Den avsluttende masteroppgaven bygger på de erfaringer regissøren har gjort i 3. semester under produksjonen av én episode i den tenkte serien. Masteroppgaven består av en ferdig pilot med tilhørende filmatiske skisser, konseptbibel og pitch-materiale til en større seriell produksjon.
Undervisnings- og arbeidsformer
Regissøren arbeider i vekselvirkning mellom filmatiske skisser og evalueringer basert på kritisk refleksjon, med fellesundervisning og et individuelt kunstnerisk utforskingsprosjekt.
Den sentrale undervisningsformen er erfaringsbasert, og omfatter skisser og øvelser innenfor fastlagte rammer. Disse skapes og evalueres fortløpende av medstudenter, faglærere og/eller gjestelærere. De filmatiske undersøkelsene foretas individuelt eller i samarbeid med andre faggrupper som f.eks. klipper, produksjons designer, komponist og lyddesigner. Dette gir regissøren muligheter for å utforske særlige filmatiske uttrykk og samtidig utveksle faglig kunnskap og personlige metoder på et høyt profesjonelt nivå. Regissøren skal gjennomføre et individuelt utforskingsprosjekt, som gir mulighet til fordypning i et område av særlig interesse og samtidig er relatert til konseptuell film- eller serie produksjon.
Den avsluttende masteroppgaven bygger på de erfaringer regissøren har gjort i 3. semester under produksjonen av én episode i den tenkte serien. Masteroppgaven består av en ferdig pilot med tilhørende filmatiske skisser, konseptbibel og pitch-materiale til en større seriell produksjon.
Semesterforløp:
1. Semester: Personlig formspråk og serielle parametere
Semesteret innledes med en intensiv workshop, hvor regissøren gjennom filmatiske skisser og evalueringer undersøker sitt personlige formspråk og sin motivkrets.
Resten av semesteret vil være en vekselvirkning av filmatiske undersøkelser av formatbærende størrelser innen seriell produksjon samt fellesundervisning.
Gjennom de filmatiske undersøkelsene trenes regissøren i å forholde seg håndverksmessig og kunstnerisk til konseptets grunnleggende parametre: rom, lys, lyd, bevegelse og karakter.
2. Semester: Konseptutvikling og spesialiseringsprosjekt
Semesteret fokuserer på filmatiske undersøkelser som fundament for utvikling av konsept til seriell produksjon.
Det arbeides med:
- Fortellingens arena
- Karakterutvikling
- Casting av medvirkende, metoder og teknikker
- Dokumentariske inngrep og iscenesettelsesgrep
- Fortellermessige struktureringsformer
- Utvikling av musikalske uttrykk og lyd univers/soundscape
- Utvikling av visuell stil og scenografisk univers
Samtidig igansettes arbeid med det individuelle utforskingsprosjektet . Prosjektets tematikk, metode, gjennomføring fastlegges.
3. Semester: Produksjon av en seriell episode
Produksjon av skisse til en episode i en dokumentar serie basert på:
- Egne opptak
- Egen redigering
- Eget lydetterarbeid
- Presentasjon av utforskingsprosjektet
4. Semester: Masteroppgaven
Semesteret er fokusert på masteroppgaven. Denne er et samlet opplegg til en dokumentarisk serie basert på det foregående semesters produksjon av en skisse til seriens første episode.
Det skal arbeides med:
- Konseptbibel
- Den dramatiske, overbærende struktur
- Seriens mulighet for sidespor, nye karakterer, arenaer, historier og problemstillinger
- Visuelle eksempler på konsept, formbærende visuelle elementer, karakterer og rom
- Produksjon av pilot i et teamsamarbeid
- Avsluttende produksjon av pitch-materiell
Regissøren skal være i stand til å fremlegge prosjekter på et høyt kunstnerisk og profesjonelt nivå. I løpet av semesteret vil regissøren besøke relevante tv-stasjoner og produksjonsselskaper i Skandinavia, hvor regissøren får mulighet for å presentere seg selv og sine prosjekter.
Filmskolen forbeholder seg retten til å endre i beskrivelsen av semestrenes innhold og struktur.
Læringsmål
Kunnskaper – kandidaten har
- kunnskaper om filmiske fortellerformer både i en historisk og kontemporær kontekst
- kunnskap om filmens og TV-mediets estetikk
- forståelse av filmiske struktureringsformer og dramaturgiske modeller
- inngående kunnskap om dokumentarfilmens estetikk og metoder
- kunnskap om kunst- og musikkhistorie
- kunnskap om forskjellige formaters kunstneriske og fortellermessige muligheter og begrensninger
Ferdigheter – kandidaten kan
- utvikle og produsere en dokumentarserie fra ide til ferdig konsept og produksjon
- arbeide metodisk med personlig formspråk og visuelt uttrykk
- utvikle og produsere konsept, konseptbibel og visuelle skisser til en dokumentarserie
- produsere pitch materiale (pilot samt showreel)
- pitche og presentere prosjekt for nasjonale og internasjonale finansiører og distributører
Kunstnerisk kompetanse – kandidaten kan
- reflektere over intensjoner, prosess og resultat i forhold til eget arbeid.
- gjennomføre kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt nasjonalt nivå
- lede utvikling og produksjon av en dokumentarserie fra ide til ferdig serie
- kommunisere en reflekterende holdning til audiovisuelle fortellinger for serieformat, andre formater og nye plattformer
- utvise forståelse for sine medvirkende og egen kunstnerisk uttrykkskompetanse
- bidra til utvikling og fornying av nasjonal og internasjonal film, TV språk på relevante plattformer
Læringsmål
Kunnskaper – kandidaten har
- Kunnskaper om filmatiske fortellerformer både i en historisk og kontemporær kontekst
- Kunnskap om filmens og TV-mediets estetikk
- Forståelse av filmatiske struktureringsformer og dramaturgiske modeller
- Inngående kunnskap om dokumentarfilmens estetikk og metoder
- Kunnskap om kunst- og musikkhistorie
- Kunnskap om forskjellige formaters kunstneriske og fortellermessige muligheter og begrensninger
Ferdigheter – kandidaten kan
- Utvikle og produsere en dokumentarserie fra ide til ferdig konsept og produksjon
- Arbeide metodisk med personlig formspråk og visuelt uttrykk
- Utvikle og produsere konsept, konseptbibel og visuelle skisser til en dokumentarserie
- Produsere pitch materiale (pilot samt showreel)
- Pitche og presentere prosjekt for nasjonale og internasjonale finansiører og distributører
Kunstnerisk kompetanse – kandidaten kan
- Reflektere over intensjoner, prosess og resultat i forhold til eget arbeid.
- Gjennomføre kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt nasjonalt nivå
- Lede utvikling og produksjon av en dokumentarserie fra ide til ferdig serie
- Kommunisere en reflekterende holdning til audiovisuelle fortellinger for serieformat, andre formater og nye plattformer
- Utvise forståelse for sine medvirkende og egen kunstnerisk uttrykkskompetanse
- Bidra til utvikling og fornying av nasjonal og internasjonal film, TV språk på relevante plattformer
