Studiane til filmskulen bygger på kunstnarisk utviklingsarbeid, der den enkelte utviklar og gjennomfører prosjekt innanfor spesialiseringa si og kombinerer dette med ein kritisk refleksjon over intensjonar, prosess og resultat. Evne til å setja eigen produksjon i ein større kontekst blir vektlagd. Regissøren skal utvikla dei forskjellige delane i konseptet sitt, utvikla både visuelle og auditive uttrykk, identifisera karakterane til formatet og dets castingprinsipp, finna fysiske og scenografiske rammar for serien (arenaen), utforska moglege strukturar, metodar og dokumentariske formar for iscenesetting. I løpet av studiet skal regissøren laga ei rekke filmatiske skisser som både har fokus på å utvikla den personlege stemma til regissøren og visuelle stil, og på å utvikla eit konsept og éin episode av ein dokumentarisk serie. Studiet føreset at regissøren har erfaring frå å filma sjølv, og kjenner det filmatiske handverket og kunstnariske metodar som kan nyttast.
Oppbygginga av utdanninga
Del 1 (30 studiepoeng) er felles for alle studieretningar. Fellesdelen av masterprogrammet vil gi studentane ei felles forståing for kunstnarisk utviklingsarbeid og kunstnariske metodar, og dessutan eit felles språk for å analysera og diskutera eige og andres arbeid. Programmet sest i samanheng med spesialiseringane som alle peikar mot nye audiovisuelle forteljarformer og digitale plattformer. Alle Filmskolens studiar er erfaringsbaserte, der gjennomføring av og refleksjon rundt praktiske øvingar og kunstnariske prosessar står sentralt. Undervisninga skjer i samspelet mellom teoretiske emne introduksjonar og praktiske øvingar.
Døme på emne er: filosofi, sosiologisk samfunnsanalyse, empati som begreip, etikk og estetikk, historisk forståing og dramaturgiske verktøy, relatert til forskjellige filmatiske uttrykksformer.
Del 2 (90 studiepoeng omfattar dei spesifikke studieretningane, som overordna er delt inn i eige kunstnarisk utviklingsarbeid og masteroppgåva.
Dokumentarutdanninga kviler på ei forståing av at læring og kompetanse tar utgangspunkt i regissørens eiga praktiske erfaring, i tillegg til forståinga av at dokumentaristar ofte arbeider åleine og må utvikla filmatiske idé-opplegg med avgrensa middel. Utdanninga er derfor bygd opp slik at regissøren utviklar evna si til å undersøka og utvikla konsept til serielle produksjonar, basert på eige arbeid med opptak og redigering.
Gjennom heile utdanningsforløpet blir trena regissøren til kunstnarisk og handverksmessig å forhalda seg til dei grunnleggande parametrane i utviklinga av visjonen sin for konsept og serielt format. Første del av studiet tar utgangspunkt i intensive undersøkingar av det personlege formspråket til regissøren og av grunnleggande *formatbærende storleikar orientert mot rom, lyd, lys, struktur og karakter.
Andre del av studiet rettar seg mot utvikling av konsept til ein dokumentarisk serie, produksjon av ein del av denne serien, ferdigstilling av tilhøyrande visuelt konsept, pilot og pitchmateriale som tydeleg forheld seg til dei konseptuelle metodar regissøren har arbeidd med gjennom heile masterprogrammet.
Undervisnings- og arbeidsformer
Regissøren arbeider i vekselsverknad mellom filmatiske skisser og evalueringar basert på kritisk refleksjon, med fellesundervisning og eit individuelt kunstnarisk utforskingsprosjekt.Den sentrale undervisningsforma er erfaringsbasert, og omfattar skisser og øvingar innanfor fastlagde rammer. Desse blir skapte og blir fortløpande evaluerte av medstudentar, faglærarar og/eller gjestelærarar. Dei filmatiske undersøkingane blir gjorde individuelt eller i samarbeid med andre faggrupper som t.d. klipper, designane til produksjon, komponist og lyddesignar. Dette gir regissøren moglegheiter for å utforska særlege filmatiske uttrykk og samtidig utveksla fagleg kunnskap og personlege metodar på eit høgt profesjonelt nivå. Regissøren skal gjennomføra eit individuelt utforskingsprosjekt, som gir moglegheit til fordjupning i eit område av særleg interesse og samtidig er relatert til konseptuell film- eller serieproduksjon.
Den avsluttande masteroppgåva bygger på dei erfaringane regissøren har gjort i 3. semester under produksjonen av éin episode i den tenkte serien. Masteroppgåva består av ein ferdig pilot med tilhøyrande filmatiske skisser, konseptbibel og pitch-materiale til ein større seriell produksjon.
Semesterforløp
Første semester: personleg formspråk og serielle parametrar
Semesteret blir innleidd med ein intensiv workshop, der regissøren gjennom filmatiske skisser og evalueringar undersøker det personlege formspråket sitt og motivkretsen sin. Resten av semesteret vil vera ein vekselsverknad av filmatiske undersøkingar av formatbærande storleikar innan seriell produksjon og dessutan fellesundervisning. Gjennom dei filmatiske undersøkingane blir regissøren trena i å forhalda seg handverksmessig og kunstnarisk til dei grunnleggande parametrane til konseptet: rom, lys, lyd, bevegelse og karakter.
Andre semester: konseptutvikling og spesialiseringsprosjekt
Semesteret fokuserer på filmatiske undersøkingar som fundament for utvikling av konsept til seriell produksjon. Det blir arbeidd med:
- Arenaen til forteljinga
- Karakterutvikling
- Casting av medverkande, metodar og teknikkar
- Dokumentariske inngrep og iscenesettingsgrep
- Forteljarmessige struktureringsformar
- Utvikling av musikalske uttrykk og lydunivers/soundscape
- Utvikling av visuell stil og scenografisk univers
Samtidig blir arbeid med det individuelle forskingsprosjektet igangsett. Tematikken for prosjektet, metode, gjennomføring blir fastlagd.
Tredje semester: produksjon av ein seriell episode
Produksjon av skisse til ein episode i ein dokumentarserie basert på:
- Eigne opptak
- Eiga redigering
- Eige lydetterarbeid
- Presentasjon av utforskingsprosjektet
Fjerde semester: masteroppgåva
Semesteret er fokusert på masteroppgåva. Denne er eit samla opplegg til ein dokumentarisk serie basert på produksjonen til det førre semester av ein skisse til den første episoden i serien. Det skal arbeidast med:
- Konseptbibel
- Den dramatiske, overbærande struktur
- Moglegheita i serien for sidespor, nye karakterar, arenaer, historier og problemstillingar
- Visuelle døme på konsept, formbærande visuelle element, karakterar og rom
- Produksjon av pilot i eit teamsamarbeid
- Avsluttande produksjon av pitch-materiell
Regissøren skal vera i stand til å framlegga prosjekt på eit høgt kunstnarisk og profesjonelt nivå. I løpet av semesteret vil regissøren besøka relevante tv-stasjonar og produksjonsselskap i Skandinavia, der regissøren får moglegheit for å presentera seg sjølv og prosjekta sine.
Læringsmål
Kunnskaper – kandidaten har
- Kunnskapar om filmatiske forteljarformer både i ein historisk og kontemporær kontekst
- Kunnskap om estetikken i film- og TV-mediet
- Forståing av filmatiske struktureringsformer og dramaturgiske modellar
- Inngåande kunnskap om estetikk og metodar i dokumentarfilm
- Kunnskap om kunst- og musikkhistorie
- Kunnskap om dei kunstariske og forteljarmessige moglegheitene og avgrensingane i dei forskjellige formata
Evner – kandidaten kan
- Utvikla og produsera ein dokumentarserie frå ide til ferdig konsept og produksjon
- Arbeide metodisk med personlig formspråk og visuelt uttrykk
- Utvikla og produsera konsept, konseptbibel og visuelle skisser til ein dokumentarserie
- Produsera pitchmateriale (pilot og showreel)
- Pitcha og presentera prosjekt for nasjonale og internasjonale finansiørar og distributørar
Kunstnarisk kompetanse – kandidaten kan
- Reflektera over intensjonar, prosess og resultat i forhold til eige arbeid
- Gjennomføra kunstnarisk utviklingsarbeid på høgt nasjonalt nivå
- Leia utvikling og produksjon av ein dokumentarserie frå ide til ferdig serie
- Kommunisera ei reflekterande haldning til audiovisuelle forteljingar for serieformat, andre format og nye plattformer
- Utvisa forståing for sine medverkande og eigen kunstnarisk uttrykkskompetanse
- Bidra til utvikling og fornying av nasjonalt og internasjonalt film- og TV-språk på relevante plattformer
