Filmskolens studier bygger på kunstnerisk utviklingsarbeid, hvor den enkelte utvikler og gjennomfører prosjekter innenfor sin spesialisering og kombinerer dette med en kritisk refleksjon over intensjoner, prosess og resultat. Evne til å sette egen produksjon i en større kontekst vektlegges.
Regissøren vil ha særlig fokus på å undersøke sin personlige fortellerstemme gjennom preproduksjon og testing av sine ideer, samt å utvikle eksempler på sitt kunstneriske mål for et formats struktur, utrykk og berøringsflate med publikum.
Regissøren forventes å kunne formulere egne metoder for utvikling og innovasjon i arbeidet med innhold og formater, samt videreutvikle sin erfaring i person instruksjon og mise en scene. Regissøren skal samarbeide tverrfaglig med manusforfattere, AV-designere og produsenter eller fagspesialister, som deltar i ulike faser av utviklingsarbeidet.
Programmet henvender seg til utdannede regissører og andre erfarne kreative krefter som ønsker å utvikle digitale formater og nye plattformers muligheter for fortellinger. I løpet av utdannelsen bygges et fundament av faglig bakgrunnskunnskap, teori og praktiske erfaringer som underbygger regissørenes utvikling av egne prosjekter.
Utdanningens oppbygging:
Del 1 (30 studiepoeng) er felles for alle studieretninger.
Fellesdelen av masterprogrammet vil gi studentene en felles forståelse for kunstnerisk utviklingsarbeid og kunstneriske metoder, samt et felles språk for å analysere og diskutere eget og andres arbeid.
Studiet sees i sammenheng med spesialiseringene som alle peker mot nye audiovisuelle fortellerformer og digitale plattformer.
Alle Filmskolens studier er erfaringsbasert, hvor gjennomføring av og refleksjon rundt praktiske øvelser og kunstneriske prosesser, står sentralt. Undervisningen skjer i samspillet mellom teoretiske emne introduksjoner og praktiske øvelser.
Eksempler på emner er filosofi, sosiologisk samfunnsanalyse, empati som begrep, etikk og estetikk, historisk forståelse og dramaturgiske verktøy relatert til forskjellige filmiske uttrykksformer.
Del 2 (90 studiepoeng) omfatter de spesifikke studieretningene, som overordnet er delt inn i eget kunstnerisk utviklingsarbeid og masteroppgaven.
Utdanningen tar utgangspunkt i regissørens undersøkelse av sin kunstneriske visjon for fortellinger og uttrykk i nye formater. Studiet forutsetter tverrfaglig samarbeid som skjerper regissørens evne til å utvikle og regissere innenfor flere formater og vil gi en bred forståelse av kunstnerisk utviklingsarbeid og produksjonsmetoder.
Tverrfaglighet i utdanningen gjør også regissøren i stand til å evaluere og diskutere sitt prosjekts kunstneriske, kommersielle og praktiske utvikling fra ide til ferdig resultat.
Første del av utdanningen sikter mot utvikling av et univers og konsept som kan danne grunnlag for fortellinger for flere plattformer og formater.
Andre del av utdanningen retter seg mot et kunstnerisk prosjekt som kan danne grunnlag for masteroppgaven. Gjennomføringen har særlig fokus på praktiske øvelser kombinert med refleksjon og evaluering.
I masteroppgaven utvikler regissøren en pilot som viser hvordan kunstneriske intensjoner, innhold, regi, audiovisuelt uttrykk og format fungerer sammen.
Gjennom hele utdanningsforløpet trenes regissøren til innholds- og uttrykksmessig å forholde seg til utviklingen av sin kunstneriske visjon og ledelsesmetode.
Undervisnings- og arbeidsformer:
Masterprogrammet gir regissøren muligheten til å utforske, forstå og anvende nye plattformer og formaters kunstneriske potensiale for fortellinger på tvers av medier og plattformer. Praktiske øvelser innenfor gitte rammer gir regissøren mulighet til å formulere sin personlige fortellestemme gjennom utviklings- og produksjonsprosessen.
Studiet innebærer en høy grad av egenarbeid men visse deler foregår i tverrfaglig samarbeid med studenter fra andre av programmets studieretninger, så vel som eksterne partnere. Studentene skal aktivt bidra til å etablere og organisere dette samarbeidet.
Studentene veiledes individuelt og i grupper, der fokus på kunstnerisk utvikling, innhold og prosess vil stå i sentrum. Evaluering av tester, arbeider, produksjoner og refleksjoner skjer løpende gjennom studiet.
Undervisnings- og arbeidsformer
Masterprogrammet gir regissøren muligheten til å utforske, forstå og anvende nye plattformer og formaters kunstneriske potensiale for fortellinger på tvers av medier og plattformer. Praktiske øvelser innenfor gitte rammer gir regissøren mulighet til å formulere sin personlige fortellestemme gjennom utviklings- og produksjonsprosessen.
Studiet innebærer en høy grad av egenarbeid men visse deler foregår i tverrfaglig samarbeid med studenter fra andre av programmets studieretninger, så vel som eksterne partnere. Studentene skal aktivt bidra til å etablere og organisere dette samarbeidet. Studentene veiledes individuelt og i grupper, der fokus på kunstnerisk utvikling, innhold og prosess vil stå i sentrum. Evaluering av tester, arbeider, produksjoner og refleksjoner skjer løpende gjennom studiet.
Semesterforløp:
1. SEMESTER: FAGLIG FUNDERING OG VISJONSDANNELSE
Regissørenes formulering av kunstneriske visjoner og utarbeidelse av fortellingen bygger på faglig bakgrunnskunnskap og relevant teori. Gjennom praktiske øvelser blir deres filmspråk og tilnærming til forskjellige plattformer og nye formater satt i en større sammenheng.
Studentene får erfaring med hele produksjonsprosessen og arbeider med målsetting for publikumsengasjement, samtidig som deres kunstneriske og kommersielle visjoner utvikles.
I løpet av første semesteret oppbygger studentene også et kjennskap til internasjonale tendenser og potensialer for forskjellige plattformer og nye formater, samt introduseres til formatenes markedsførings- og kommunikasjons kanaler.
Det er særlig fokus på:
- Innsikt i utviklings- og kvalitetssikrings-metoder for digitale/serielle formater
- Forståelse av fortellerstruktur, regi og audiovisuelt uttrykk i digitale/serielle formater
- Utvikling av målsetning for publikums engasjement i forhold til formater
- Tverrfaglig samarbeid med manusforfatter, designer, produsent og andre relevante fagspesialer
2. SEMESTER: FAGLIG FORDYPNING OG UTVIKLING AV FORMAT IDEER
I andre semesteret utdypes studentenes kunnskap og praktiske ferdigheter i takt med deres utvikling av ideer til innhold og formater.
Selvstendig anvendelse av verktøy og begreper fra 1. semester kombineres med faglig bakgrunnskunnskap og erfaring med kunstnerisk utvikling, kreativ ledelse og praktiske ferdigheter innenfor preproduksjon. I semesteret formulerer regissørene også neste semesters kunstneriske utforskingsprosjekt.
Der er særlig fokus på:
- Å undersøke innhold og formater som engasjerer publikum emosjonelt
- Utforskning av karakterutvikling og empati som fortellergrep i forskjellige formater
- Samarbeid med manusforfatter, produsenter, designer og evt. andre faglige funksjoner i utviklingsfasen
- Målsetting og presentasjon av plan for selvstendig kunstnerisk utviklingsarbeid
3. SEMESTER: FAGLIG UTFORSKNING OG TEST AV FORMAT
I tredje semester arbeider studentene selvstendig med eget utforskingsprosjekt og utvikling av masteroppgaven.
Begge deler kan inneholde skisser og tester som krever selvstendig anvendelse av verktøy og begreper fra 1 og 2. semester og underbygges av faglige opplegg eller oppgaver med fokus på utviklings-, ledelses-, og kvalitetssikrings metoder innenfor serielle og andre formater.
Ved semesterets avslutning presenterer regissøren en kritisk refleksjon rundt prosessen med utforskingsprosjektet, samt prosjektbeskrivelse og intensjon for masteroppgaven.
Der er særlig fokus på:
- Videreutvikling av regissørens faglige ståsted og evnen til å utfordre og fornye sitt regigrep
- Kunstneriske og fortellermessige skisser, tester, evaluering og refleksjon over feedback fra testpublikum og profesjonelle mentorer
- Etablering av eventuelle samarbeider med eksterne partnere med henblikk på masteroppgaven
4. SEMESTER: MASTEROPPGAVE
I fjerde semesteret gjennomføres produksjonen som er masteroppgaven. Her skal regissøren produsere en større skisse eller pilot som viser hvordan innhold, regi, audiovisuelt uttrykk og format fungerer sammen.
Masteroppgaven krever at studentene selvstendig anvender verktøy og begreper introdusert gjennom studieforløpet. Dette underbygges av feedback på studentenes fremleggelser av delresultater og refleksjoner, samt individuell veiledning.
Der er særlig fokus på:
- Produksjons- og postproduksjons samarbeid med manusforfatter, produsenter AV-designer og evt. eksterne partnere
- Strukturering av innhold, karakter oppbygning, skuespillerinstruksjon, mise en scene og audiovisuelt uttrykk
- Produksjon og presentasjon av masteroppgaven
Filmskolen forbeholder seg retten til å endre i beskrivelsen av semestrenes innhold og struktur.
Læringsmål:
Kunnskaper – Kandidaten har
- kjennskap til internasjonale tendenser for serielle og nye formater uavhengig av plattform
- kunnskaper om historiske og aktuelle formaters struktur og estetikk
- inngående kunnskap om ulike formaters muligheter og begrensninger
- forståelse for dramaturgiske modeller
- inngående forståelse av relevante utviklings- og produksjons- metoder
Ferdigheter – Kandidaten kan
- vise selvstendighet i møte med krevende etiske og kunstneriske utfordringer og kan initiere, gjennomføre og lede ulike kunstneriske prosjekter
- vise selvstendighet i arbeidet med utviklingen av sitt kunstneriske utrykk og sin oppbygning av ny kunnskap innenfor sitt fag
- instruere skuespillere samt utvikle mise en scene
- lede kunstnerisk utvikling og produksjon i tverrfaglige samarbeider
- omsette personlig visjon til dramatisk fortelling og engasjerende opplevelse
- tilrettelegge prosesser og velge metoder ut fra format
- skape en prosjektbeskrivelse som inneholder pitch, salgspakke og format presentasjon
Kunstnerisk kompetanse – Kandidaten kan kommunisere en reflekterende holdning til filmfortelling i forhold til format og plattform
- lede prosjekter på tvers av plattformer og formater
- bidra til utvikling og fornying av norsk/nordisk/internasjonal film og TV og andre audiovisuelle opplevelsesformer i stadig nye formater og på nye plattformer
Læringsmål
Kunnskaper – Kandidaten har
- Kjennskap til internasjonale tendenser for serielle og nye formater uavhengig av plattform
- Kunnskaper om historiske og aktuelle formaters struktur og estetikk
- Inngående kunnskap om ulike formaters muligheter og begrensninger
- Forståelse for dramaturgiske modeller
- Inngående forståelse av relevante utviklings- og produksjons- metoder
Ferdigheter – Kandidaten kan
- Vise selvstendighet i møte med krevende etiske og kunstneriske utfordringer og kan initiere, gjennomføre og lede ulike kunstneriske prosjekter
- Vise selvstendighet i arbeidet med utviklingen av sitt kunstneriske utrykk og sin oppbygning av ny kunnskap innenfor sitt fag
- Instruere skuespillere samt utvikle mise en scene
- Lede kunstnerisk utvikling og produksjon i tverrfaglige samarbeider
- Omsette personlig visjon til dramatisk fortelling og engasjerende opplevelse
- Tilrettelegge prosesser og velge metoder ut fra format
- Skape en prosjektbeskrivelse som inneholder pitch, salgspakke og format presentasjon
Kunstnerisk kompetanse – Kandidaten kan kommunisere en reflekterende holdning til filmfortelling i forhold til format og plattform
- Lede prosjekter på tvers av plattformer og formater
- Bidra til utvikling og fornying av norsk/nordisk/internasjonal film og TV og andre audiovisuelle opplevelseformer i stadig nye formater og på nye plattformer
