Studiane til filmskulen bygger på kunstnarisk utviklingsarbeid, der den enkelte utviklar og gjennomfører prosjekt innanfor spesialiseringa si og kombinerer dette med ein kritisk refleksjon over intensjonar, prosess og resultat. Evne til å setja eigen produksjon i ein større kontekst blir vektlagd. Regissøren vil ha særleg fokus på å undersøka den personlege forteljarstemma si gjennom preproduksjon og testing av ideane sine, og dessutan å utvikla døme på det kunstnariske målet sitt for strukturen til eit format, utrykk og berøringsflate med publikum. Regissøren blir forventa å kunna formulera eigne metodar for utvikling og innovasjon i arbeidet med innhald og format, og dessutan vidareutvikla erfaringa si i person instruksjon og mise-en-scene. Regissøren skal samarbeida tverrfagleg med manusforfattarar, AV-designere og produsentar eller fagspesialistar, som deltar i ulike fasar av utviklingsarbeidet. Programmet henvender seg til utdanna regissørar og andre erfarne kreative krefter som ønsker å utvikla digitale format og moglegheitene frå nye plattformer for forteljingar. I løpet av utdanninga blir bygd eit fundament av fagleg bakgrunnskunnskap, teori og praktiske erfaringar som underbygger utviklinga til regissørane av eigne prosjekt.
Oppbygginga av utdanninga
Del 1 (30 studiepoeng) er felles for alle studieretningar. Fellesdelen av masterprogrammet vil gi studentane ei felles forståing for kunstnarisk utviklingsarbeid og kunstnariske metodar, og dessutan eit felles språk for å analysera og diskutera eige og andres arbeid. Studiet sest i samanheng med spesialiseringane som alle peikar mot nye audiovisuelle forteljarformer og digitale plattformer. Alle Filmskolens studiar er erfaringsbasert, der gjennomføring av og refleksjon rundt praktiske øvingar og kunstnariske prosessar, står sentralt. Undervisninga skjer i samspelet mellom teoretiske emne introduksjonar og praktiske øvingar. Døme på emne er filosofi, sosiologisk samfunnsanalyse, empati som begreip, etikk og estetikk, historisk forståing og dramaturgiske verktøy relatert til forskjellige filmatiske uttrykksformer.
Del 2 (90 studiepoeng) omfattar dei spesifikke studieretningane, som overordna er delt inn i eige kunstnarisk utviklingsarbeid og masteroppgåva. Utdanninga tar utgangspunkt i undersøkinga til regissøren av den kunstnariske visjonen sin for forteljingar og uttrykk i nye format. Studiet føreset tverrfagleg samarbeid som skjerper evna regissøren har til å utvikla og regissera innanfor fleire format og vil gi ei brei forståing av kunstnarisk utviklingsarbeid og produksjonsmetodar. Tverrfaglegheit i utdanninga gjer òg regissøren i stand til å evaluera og diskutera sitt prosjekts kunstnariske, kommersielle og praktiske utvikling frå ide til ferdig resultat. Første del av utdanninga siktar mot utvikling av eit univers og konsept som kan danna grunnlag for forteljingar for fleire plattformer og format.
Andre del av utdanninga rettar seg mot eit kunstnarisk prosjekt som kan danna grunnlag for masteroppgåva. Gjennomføringa har særleg fokus på praktiske øvingar kombinert med refleksjon og evaluering.I masteroppgåva utviklar regissøren ein pilot som viser korleis kunstnariske intensjonar, innhald, regi, audiovisuelt uttrykk og format fungerer saman. Gjennom heile utdanningsforløpet blir regissøren trena til innhalds- og uttrykksmessig å forhalda seg til utviklinga av den kunstnariske visjonen og leiingsmetoden sin.
Undervisnings- og arbeidsformer
Masterprogrammet gir regissøren moglegheita til å utforska, forstå og nytta nye plattformer og det kunstnariske potensialet til format for forteljingar på tvers av medium og plattformer. Praktiske øvingar innanfor gitte rammer gir regissøren moglegheit til å formulera sin personlege forteljarstemme gjennom utviklings- og produksjonsprosessen.Studiet inneber ei høg grad av eigenarbeid men visse delar føregår i tverrfagleg samarbeid med studentar frå andre av studieretningane til programmet, så vel som eksterne partnarar. Studentane skal aktivt bidra til å etablera og organisera dette samarbeidet. Studentane blir rettleidde individuelt og i grupper, der fokus på kunstnarisk utvikling, innhald og prosess vil stå i sentrum. Evaluering av testar, arbeidar, produksjonar og refleksjonar skjer løpande gjennom studiet.
Semesterforløp
Første semester: fagleg fundering og visjonsdanning
Formuleringa til regissørane av kunstnariske visjonar og utarbeiding av forteljinga bygger på fagleg bakgrunnskunnskap og relevant teori. Gjennom praktiske øvingar blir filmspråket og tilnærminga deira til forskjellige plattformer og nye format sett i ein større samanheng. Studentane får erfaring med heile produksjonsprosessen og arbeider med målsetjing for publikumsengasjement, samtidig som deira kunstnariske og kommersielle visjonar blir utvikla. I løpet av første semesteret oppbyggjar studentane òg eit kjennskap til internasjonale tendensar og potensiale for forskjellige plattformer og nye format, og blir dessutan introdusert til markedsførings- og kommunikasjonskanalane til formata.
Det er særleg fokus på:
- Innsikt i utviklings- og kvalitetssikrings-metodar for digitale/serielle format
- Forståing av forteljarstruktur, regi og audiovisuelt uttrykk i digitale/serielle format
- Utvikling av målsetjing for engasjementet til publikum i forhold til format
- Tverrfagleg samarbeid med manusforfattar, designar, produsent og andre relevante fagspesialistar
Andre semester: fagleg fordjupning og utvikling av formatidear
I andre semesteret blir kunnskapen og dei praktiske evnene til studentane utdjupa i takt med utviklinga av idear til innhald og format. Sjølvstendig bruk av verktøy og omgrep frå 1. semester blir kombinert med fagleg bakgrunnskunnskap og erfaring med kunstnarisk utvikling, kreativ leiing og praktiske evner innanfor preproduksjon. I semesteret formulerer regissørane òg det kunstnariske utforskingsprosjektet til neste semester.
Det er særleg fokus på:
- Å undersøka innhald og format som engasjerer publikum emosjonelt
- Utforsking av karakterutvikling og empati som forteljargrep i forskjellige format
- Samarbeid med manusforfattar, produsentar, designar og evt. andre faglege funksjonar i utviklingsfasen
- Målsetjing og presentasjon av plan for sjølvstendig kunstnarisk utviklingsarbeid
Tredje semester: fagleg utforsking og test av format
I tredje semester arbeider studentane sjølvstendig med eige utforskingsprosjekt og utvikling av masteroppgåva. Begge delar kan innehalda skisser og tester som krev sjølvstendig bruk av verktøy og omgrep frå 1 og 2. semester og blir underbygde av faglege opplegg eller oppgåver med fokus på utviklings-, leiings-, og metodane til kvalitetssikring innanfor serielle og andre format.
Ved avslutninga til semesteret presenterer regissøren ein kritisk refleksjon rundt prosessen med utforskingsprosjektet, og dessutan prosjektskildring og intensjon for masteroppgåva.
Det er særleg fokus på:
- Vidareutvikling av regissørens faglege ståstad og evna til å utfordra og fornya regigrepet sitt
- Kunstnariske og forteljarmessige skisser, testar, evaluering og refleksjon over feedback frå testpublikum og profesjonelle mentorar
- Etablering av eventuelle samarbeid med eksterne partnarar med tanke på masteroppgåva
Fjerde semester: masteroppgåve
I fjerde semesteret blir gjennomført produksjonen som er masteroppgåva. Her skal regissøren produsera ei større skisse eller pilot som viser korleis innhald, regi, audiovisuelt uttrykk og format fungerer saman. Masteroppgåva krev at studentane sjølvstendig nyttar verktøy og omgrep introdusert gjennom studieforløpet. Dette blir underbygt av feedback på studentanes framlegg av delresultat og refleksjonar, og dessutan individuell rettleiing.
Det er særleg fokus på:
- Samarbeid under produksjon og postproduksjon med manusforfattar, produsentar AV-designer og ev. eksterne partnarar
- Strukturering av innhald, karakter oppbygning, skodespelarinstruksjon, mise-en-scene og audiovisuelt uttrykk
- Produksjon og presentasjon av masteroppgåva
Læringsmål
Kunnskaper – Kandidaten har
- Kjennskap til internasjonale tendensar for serielle og nye format uavhengig av plattform
- Kunnskapar om strukturen og estetikken til historiske og aktuelle format
- Inngåande kunnskap om moglegheitene og avgrensingane til ulike format
- Forståing for dramaturgiske modellar
- Inngåande forståing av relevante utviklings- og produksjonsmetoder
Evner – Kandidaten kan
- Vise sjølvstende i møte med krevjande etiske og kunstnariske utfordringar, og kan initiera, gjennomføra og leia ulike kunstnariske prosjekt
- Vise sjølvstende i arbeidet med utviklinga av sitt kunstnariske utrykk og oppbygningen av ny kunnskap innanfor faget sitt
- Instruera skodespelarar og dessutan utvikla mise-en-scene
- Leia kunstnarisk utvikling og produksjon i tverrfaglege samarbeid
- Omsetja personleg visjon til dramatisk forteljing og engasjerande oppleving
- Tilrettelegga prosessar og velja metodar ut frå format
- Skapa ei prosjektskildring som inneheld pitch, salspakke og formatpresentasjon
Kunstnarisk kompetanse – Kandidaten kan
- kommunisera ei reflekterande haldning til filmforteljing i forhold til format og plattform
- Leia prosjekt på tvers av plattformer og format
- Bidra til utvikling og fornying av norsk/nordisk/internasjonal film og TV og andre audiovisuelle opplevingsformer i stadig nye format og på nye plattformer
