Lisa Enes ble uteksaminert fra Den norske filmskolens tredje masterkull i juni i år og har fått mye oppmerksomhet for kortfilmen "Portør", som hun laget som del av sitt masterprosjekt. Filmen får sin internasjonale premiere neste år på den prestisjefylte kortfilmfestivalen Clermont-Ferrand.
"Portør" handler om Mai Linn som jobber som portør på et av Oslos største sykehus. Hennes kollegaer tar henne for gitt, og legger nesten ikke merke til henne. Mai Linn føler at hun har grodd fast og står stille, litt som mose.
Filmen vant prisen for Beste norske kortfilm på Bergen Internasjonale Film Festival og kombinasjonen av sensibilitet, humor, et rikt karaktergalleri og originalt billedspråk, imponerte juryen: With tender humour and a rich selection of supporting characters, this film captures the surroundings of a fascinating protagonist who mostly speaks through her expressions. Although the film is set in a rather grim location, the images are beautifully captured on film.
"Portør" skal også vises i nordisk konkurranse på Minimalen i januar, før turen går til Frankrike og Clermont-Ferrand. Nylig fikk Lisa også støtte fra Norsk Filminstitutt til den kunstnerisk utforskende hybridfilmen "Barselrop", som hun skriver og regisserer sammen med Elisabeth Robstad.
Under masterstudet utviklet Lisa "Portør" som en frittstående pilotepisode til en fiksjonsserie, og i september ble hun valgt ut til Nordic Talents pitchekonkurranse for å pitche serien. Der trakk Nordisk Film og TV-fond henne frem som en av fire "2022 Nordic Talents to watch". Serien, med samme navn som kortfilmen, har nå fått en produsent med på laget og pitches som en antologiserie om en underlig blanding av mennesker som gjør en viktig jobb som ingen legger merke til.
Hva betyr det for deg å bli tatt ut til Clermont-Ferrand med kortfilmen "Portør"?
-Det betyr utrolig mye å få vist filmen på en så viktig festival. Det oppleves også som en bekreftelse på at tematikken er universell. Dette prosjektet handler jo om et yrke og en gruppe mennesker som alt for sjelden blir sett og lagt merke til, og da er det rørende for meg at filmen når så bredt ut. Det gjør meg også desto mer gira på å fortsette prosjektet i langformat.
I "Portør" skildrer du en ofte usynlig yrkesgruppe lengst ned i sykehushierarkiet. Hva var inngangen din til dette miljøet?
-Jeg har selv jobbet som portør i mange år, så dette er et yrke og et miljø jeg har mye kjennskap til. Jeg har selv følt på usynligheten som preger service-yrker som dette, og som generelt preger ufaglærte yrker. Jeg har følt et behov for å løfte frem de fantastiske menneskene jeg har møtt i arbeidshverdagen.
Jobben har lært meg mye og mine erfaringer fra disse årene i sykehuskorridorene, er bakgrunn for fiksjonsserien som kortfilmen "Portør" er en frittstående pilotepisode av.
Du utviklet "Portør" under masterstudiet hvor fokus er på på kunstnerisk utforsking på veien mot masterprosjektet, hva betydde dette for prosessen?
-Fokuset masterstudiet har på den kunstneriske utforskningen gjorde at målet med hele prosessen har vært på å prøve og feile, ikke lage et produkt som kan vises frem.
Det at "Portør" nå får et liv som en selvstendig kortfilm, mener jeg skyldes at tilblivelsen har foregått i et trygt rom hvor det var lov til å ta noen sjanser og undersøke noen ting.
Jeg tar med meg noen metoder og samarbeidspartnere som jeg ellers ikke ville ha kunnet utviklet frem under et tradisjonelt forløp. Masterstudiet gav meg rom til å kunne snuble uten å være redd, da konsekvensene kun går utover meg selv. Jeg er veldig takknemlig over å ha tilbrakt tid på et studiet hvor det har vært lov til å gå på trynet.
Det har også vært avgjørende at studiet har vært så tett på bransjen i Oslo. Dette har gjort det mulig med nære arbeidsforhold med aktører i bransjen underveis.
Hvilke tema opptar deg som filmskaper?
-Et tema jeg ofte belyser i mine arbeider, er ulike former for hierarki. Det være seg i nære relasjoner, miljøer eller arbeidsplasser.
Jeg er også opptatt av at vi trenger fortellinger fra en arbeiderklasse som sjeldent representeres i dagens historiefortelling. Å kunne speile oss i mennesker vi faktisk kan kjenne oss igjen i, og som ikke defineres seg selv utifra det de jobber med.
Hvor går veien videre?
-Jeg er i tidlig utvikling med fiksjonsserien "Portør", og en produsent er knyttet til prosjektet. Vi skal fortsette å utvikle prosjektet i året som kommer.
I 2023 skal jeg også i produksjon av en ny kortfilm,"Barselrop", og ferdigstille musikkvideoen "Laks". Så mange gode ting med fine folk i møte!