Åtte nye stipendiater i unikt nytt ph.d. program på filmskolen

Izer Aliu, Therese Næss Diesen, Jørgen Stangebye Larsen, Rasmus Eriksson, Marie Suul Brobakke, KriStine Ann Skaret, Simon Jon Andreasen og Ole Christian Solbakken er de åtte stipendiatene som de neste fire årene skal være del av det nye ph.d.-programmet til Den norske filmskolen. Filmskolen samarbeider med TV-skolen og Spillskolen om programmet.

-Ph.d. programmet vårt er unikt i både nordisk og internasjonal sammenheng, sier ph.d. leder Trond Lossius. Vi er den eneste ph.d. utdanningen innen film og beslektede audiovisuelle kunstformer som tilbyr et program hvor kunstutøvelsen står i sentrum. Det er nok det som har appellert til så mange interessante søkere med sterk forankring i bransjen og i feltet.

Stipendiatstillingene ble utlyst i desember 2022 og vi fikk inn nærmere 70 søknader til syv stillinger. Fem av stipendiatene er ansatt ved filmskolen og to er tilknyttet TV-skolen og Spillskolen ved AMEK, Fakultet for audiovisuelle medier og kreativ teknologi ved Høgskolen i Innlandet. I tillegg kommer det med en stipendiat ansatt ved Høyskolen Kristiania.

-Det var fantastisk gode søkere, forteller ph.d. leder Trond Lossius. Vi skulle gjerne ha tatt inn tre ganger så mange.

- Stipendiatene har både en kunstfaglig tyngde og interessante prosjekter med muligheter for nyskapning. Vi ser også spennende koblinger på kryss og tvers mellom det stipendiatene vil arbeide med. Alt ligger til rette for å bygge et sterkt felles forskningsmiljø som vil bidra til innovasjon innen audiovisuelle fortellinger og de kunstneriske prosessene som ligger bak, avslutter ph.d.-lederen.

Stipendiat i fiksjonsregi finansiert av Eckbos legat

Regissør og manusforfatter Izer Aliu er stipendiat i fiksjonsregi. Denne stipendiatstillingen er finansiert av Eckbos legat.

Izer Aliu ble uteksaminert fra regilinjen på filmskolens bachelorutdanning i 2012 (kull 7) og vant Amanda for eksamensfilmen «Å vokte fjellet». Spillefilmdebuten «Fluefangeren» (2016) vant Amanda for beste regi og ble nominert til Nordisk Råds filmpris. NRK-serien «Jordbrukerne», hvor Aliu var serieskaper sammen med Anne Bjørnstad, vant flere priser under Cannesseries. Hans siste spillefilm «12 bragder» fikk prisen for Beste nordiske fiksjon under Oslo Pix.

I stipendiatperioden vil Aliu se på klippeprosessen fra regissøren sitt perspektiv og tar utgangspunkt i spørsmålet «Er all filmklipping en løgn?» Han vil utforske klipping i dei ulike fasene av filmskapingen, fra skrivebordet til produksjon og postproduksjon. For Aliu betyr stipendiatet et kjærkomment kreativt rom til å kunne fordype seg i eget arbeid som filmskapar.

- Jeg minnes tiden min på filmskolen som noe av det beste som har hendt meg, fordi jeg hadde alt jeg trengte for å lage film når jeg ville. Og jeg orket. Ork er en viktig del av filmskapning. Det er ilden som fortsetter å brenne etter inspirasjonens første gnist, for å si det poetisk - eller kanskje litt pretensiøst. I forsøket på å vise noe mer om verden, om oss selv, gjennom kunsten blir en ofte frustrert, utslitt og misforstått, men må likevel finne orken til å fortsette. Jeg kjenner at den reisen jeg skal ut på nå gir meg ork, avslutter Aliu.

Utforsker lyddesign, dokumentar, filmfotografi og produksjonsdesign

De fire andre stipendiatene som skal ha filmskolen som sitt arbeidssted de neste fire årene, er stipendiat i filmfoto Rasmus Eriksson, stipendiat i lyddesign Therese Næss Diesen, stipendiat i konseptuell dokumentarregi Marie Suul Brobakke og stipendiat i produksjonsdesign Jørgen Stangebye Larsen. I likhet med Izer Aliu er de alle alumni fra Den norske filmskolen.

Lyddesigner Therese Næss Diesen har tatt både bachelor (BFA kull 9) og mastergrad (MFA kull 2) på filmskolen og vil være den første i skolens historie med utdanning fra alle tre nivå. Hun har jobbet med opptak, foley, lydlegging og lyddesign på kortfilm, spillefilm, dokumentar og tv-drama, og sammen med Yvonne Stenberg har hun jobbet i team under navnet «Foleyjentene». Næss Diesen har også utforsket lydkunst i andre formater, som installasjoner, lyddrama og VR. Som stipendiat i lyddesign på filmskolen blir hun del av et tverrfaglig forskningsprosjekt innen lyd og skal utforske lyd og rom.

Dokumentarfilmskaper Marie Suul Brobakke ble også uteksaminert fra filmskolens andre masterkull i 2020 hvor hun studerte konseptuell dokumentarregi. Ved siden av sin kunstneriske praksis, har hun undervist i dokumentarfilm og visuell historiefortelling ved Danmarks Medie- og Journalisthøjskole og har flere års erfaring som TV-regissør og videojournalist i København. Hennes siste dokumentar, "Study of a Fight" ble premiert på CPH:DOX og er publisert på New York Times Op-Docs. I stipendiatperioden vil hun utvikle et konsept til en dokumentarisk serie om kvinners relasjon til natur, som samtidig utfordrer narrativ form.

Filmfotograf Rasmus Eriksson ble uteksaminert fra filmskolens tredje masterkull i 2022. Han har jobbet som fotograf og kameraoperatør på en rekke skandinaviske produksjoner, inkludert The Rain (Netflix), SVTs Den tynne blå linjen og Broen, og var nylig filmfotograf på TV-serien Bror for SVT. På masterstudiet fattet han for alvor interesse for virtuell produksjon og han har vært VP-supervisor på flere skandinaviske prosjekter. Han vil utforske kunstneriske muligheter og begrensninger ved bruk av virtuell produksjon fra fotografens perspektiv. Hvilke visuelle uttrykk åpner VP for, hvordan løser man tekniske utfordringer og begrensninger i arbeid med teknologien og hvordan endres arbeidsflyt ved bruk av VP? Hvilke kunsteriske valg åpner dette for?

Ny teknologi og nye samarbeidsformer

Produksjonsdesigner Jørgen Stangebye Larsen ble uteksaminert fra filmskolens produksjonsdesignlinje i 2010, og har siden jobbet på en rekke spillefilmer i inn og utland. Han mottok Amanda for sitt bidrag på Maria Sødahl’s «Håp» og ble Amandanominert for Joachim Trier’s «Oslo, 31. august», Sara Johnsen’s «Uskyld» og John Andreas Andersen’s «Skjelvet», som han også ble tildelt Nordisk Films talentpris for. Et lengre samarbeid med regissør Hans Petter Moland har resultert i filmer som «Ut å stjæle hester» og «Cold Pursuit», med Liam Neeson i hovedrollen. Deres siste filmprosjekt, amerikanske «Thug», har forventet premiere i 2025.

Forskningsprosjektet hans «WYSIWYG -The Cyclorama of the Future» handler om hvordan vi kan oppnå et kunstnerisk, estetisk og filmatisk interessant resultat («what we get»), dersom det vi ser «in-camera» («what we see») er en verden eller et univers levendegjort gjennom en kombinasjon av tradisjonelle fysiske dekorasjoner og såkalt «On-set Virtual Production» -teknologi med realtime LED-vegger, som rommer virtuelle kulisser.

Han bruker de fysiske Cycloramaene fra 1800-tallet som et utgangspunkt for å understreke en kunstneriske tilnærming til en digital teknologi. Disse cycloramaene var enorme malte sirkulære bilder av berømte slag og bylandskap, som også hadde bygde fysiske dekorasjoner i forgrunnen for å skape en immersiv opplevelse.

Stangebye Larsen vil utforske virtuell produksjon gjennom sitt arbeid som produksjonsdesigner på større filmprosjekter og gjennom mindre labøvelser i samarbeid med bransjekolleger.

-«On-set Virtual Production» er en disruptiv teknologi, som utfordrer den tradisjonelle måten vi lager film på. Dette synes jeg er svært spennende. Hvordan møter vi denne teknologien, og hvilke nye samarbeidsformer må til, når den digitale skapelsen av en film flyttes nærmere den fysiske? Kan VP påvirke måten vi forteller historier på, og hvordan vi skaper verdene der historiene utspiller seg? spør Stangebye.

-Forskingsperspektivet gir meg en ny tilnærming til arbeidet mitt og fremtidige prosjekter. Produksjonsdesign strekker seg over mange fagområder. Jeg kan nå fokusere på en del av dette feltet som representerer ny teknologisk utvikling, samt utforske de nødvendige samarbeidene for å oppnå vellykkede resultater med denne teknologien, konkluderer Stangebye.

Tverrfaglig samarbeid på tvers av fakulteter

Blant de åtte stipendiatene som er tilknyttet det nye doktorgradsprogrammet skal to ha sitt arbeidssted ved TV-skolen og Spillskolen. Dokumentarprodusent KriStine Ann Skaret er ansatt som stipendiat i dokumentar og audiovisuelle medier ved TV-skolen. Gjennom utvikling av en eller flere dokumentarserier skal hun utforske møtet mellom dramaturgiske metoder og dokumentarisk materiale, i balansen mellom journalistisk etterrettelighet og kunstnerisk frihet.

- Stipendiatfelleskapet gir muligheter for å samarbeide på tvers av institusjonene, der vi kan dra nytte av hverandres kompetanse, nettverk og resurser, både i egne prosjekter og i forhold til undervisningen, sier Skaret.

Skaret har lang fartstid som dokumentarprodusent. Produksjonene hennes har høstet priser i inn og utland og spenner fra kunstnerisk eksperimentelle filmer til mer tradisjonelle dokumentarportretter og hybridfilmer. Nylig ble hun nominert til Nordisk Panoramas produsentpris som tildeles en nordisk dokumentarprodusent som fortjener en spesiell anerkjennelse for sitt bidrag til dokumentarfilmen.

Skaret ser stipendiatstillingen som en mulighet til å få gå i dybden, eksperimentere, utforske nye metoder og bidra til å utvikle eget fagfelt.

-Det er fantastisk å få lov til å utvikle arbeidsmetoder med utgangspunkt i egne ideer og på prosjektet premisser, uttaler Skaret entusiastisk. Det at prosess og utveksling står i sentrum - ikke kommersielle resultater - åpner opp for å arbeide med nye metoder, og forhåpentlig finne nye kvaliteter i arbeidet. Det føles utrolig privilegert å få denne muligheten til refleksjon og fordypning, og ha et så solid faglig felleskap i ryggen. Det innebærer jo også en økonomisk trygghet som forhåpentlig medfører større mot og risikovilje.

Universskaping og nye metoder

Animatør Simon Jon Andreasen er stipendiat i spilldesign og animasjon og er tilknyttet Spillskolen. Han har erfaring som regissør fra radio, film og TV og har utviklet interaktive fortellinger og spill utgitt av ledende forlag og kringkastere. Han er medforfatter av læreboken «Håndbog i universskabelse» som nylig kom ut.

Andreasen vil utforske hvordan kunstnere i ulike disipliner kan bruke tenkning og digitale verktøy fra «worldbuilding» eller universskapelse til å tilpasse eksisterende fortellinger til nye plattformer. Han kommer til stipendiatstillingen fra Den danske filmskolen hvor han ledet animasjonsregi-utdannelsen gjennom syv år.

- I Danmark har jeg laget fire mindre «artistic research»-prosjekter om hvordan man utvikler originale universer. Og det har flere tusen elever i Danmark, Norden, Europa, Afrika og Asia fått nytte av. Men for at jeg for alvor kan utvikle metoden har jeg bruk for fordypning. Med et ph.d. program for film, tv og spill er Norge mye lengre fremme enn resten av Europa; programmet i Lillehammer er simpelthen en lifesaver for mitt arbeid med å utvikle ny viten om hvordan man lager fremtidens universer, uttaler Andreasen.

Den siste nye stipendiaten i ph.d.-programmet er manusforfatter Ole Christian Solbakken. Han er høyskolelektor i manus ved Høyskolen Kristiania hvor han er del av det DIKU-støttede forskningsprosjektet «Writing the Writer» av Siri Senje. Solbakken er utdannet manusforfatter fra Den norske filmskolen. Han har skrevet animasjonsfilmen «Jul på Kutoppen», og jobbet på flere spillefilmer som «Mordene i Kongo» og «Håndteringen av Udøde».

I stipendiatperioden skal han utforske det biografiske dramaet og bruke tegning som metode i prosessen for å komme under huden på Gustav Vigelands mindre kjente kunstnerbror Emmanuel.

Utveksling med studentene

De neste fire årene skal stipendiatene også undervise og utveksle kunnskap og erfaringer med studentene. Stipendiat Jørgen Stangebye Larsen har tidligere undervisningserfaring fra Filmskolen og ser frem til å fortsette. Like før han begynte som stipendiat nå i september hadde han en felles workshop for det nye Kull 14 på Filmskolens bachelorutdanning.

-Undervisning for alle de ulike disiplinene samlet er spennende og gjør at man fokuserer på hvordan de fleste deler av en filmproduksjon er relevant for alle fagfunksjoner på forskjellige måter; mer enn å fokusere på hva som er vårt og mitt og hva som skiller oss fra hverandre, uttaler Stangebye.

-Film er en kollektiv kunstform. Samarbeid og forståelse for hverandre og hva vi kan bidra med og dra nytte av på tvers av våre disipliner er helt avgjørende og det som gjør det å lage film så givende å være en del av, avslutter produksjonsdesigneren.

Du kan lese mer om ph.d. programmet «Kunstnerisk utviklingsarbeid i film og beslektede audiovisuelle kunstformer» på Høgskolen i Innlandets nettsider.