Evalueringspraksis
For å sikre høy kvalitet i undervisningen gjennomføres kontinuerlige, omfattende faglige og pedagogiske evalueringer av de ulike studieretningene, herunder linjeundervisning, enkeltkurs, produksjonsøvelser samt semesterevalueringer.
Disse evalueringer diskuteres kontinuerlig i kollegiet, og har i betydelig grad bidratt til de omstruktureringer som er foretatt med hensyn til pedagogisk fokus og faglig progresjon, for så vel fellesundervisningen som den linjebaserte undervisningen. I et gjennomsnittlig semester vil den enkelte student skrive 8–12 evalueringer av kurs og workshops – både av kursets innhold og eget utbytte av kurset. I tilknytning til semesterevalueringer gir også hovedlærerne hver enkelt student tilbakemeldinger og vurderinger.
Evalueringsrutinene er forskjellige for de forskjellige linjene, avhengig av deres spesifikke utfordringer men i hovedtrekk er det som følger:
- Alle enkeltkurs evalueres muntlig eller skriftlig av studentene etter en felles mal. Disse evalueringene leveres til hovedlærer, som leverer dem videre til undervisningsleder. Evaluering av felleskurs som involverer alle linjer, og av produksjonsøvelser foretas av undervisningsleder
- Ved slutten av hvert semester gjør hver enkelt student en omfattende egenevaluering av læringsutbytte, utvikling og innsats hittil i studiet. Dette gjennomføres som oftest i en lengre samtale med hovedlærer, hvor tilbakemelding til student også finner sted.
- Ved slutten av hvert semester leverer hver linje en samlet evaluering av semesteret. Denne leveres skriftlig og er underskrevet av en representant for studentene og av hovedlærer. Innholdet i evalueringen utarbeides av alle studentene i fellesskap med hovedlærer.
Et meget viktig verktøy underveis er studentenes bruk av intensjonserklæringer. I løpet av studiet lager alle linjene en rekke praktiske øvelser — ”penneprøver” — og i løpet av hver penneprøve skal alle studentene skrive en intensjonserklæring hvor de beskriver hva de ønsker å oppnå med denne filmen, og hvilket læringsutbytte de håper å få gjennom eget arbeide på filmen. Det er disse som ligger til grunn for evaluering av fellesproduksjoner, og gjennom dem er legges det vekt på studentenes bevissthet for egen utvikling og læringsmål. Intensjonserklæringene til hvert enkelt teammedlem blir lest høyt i plenum ved visningen av den ferdige produksjonsøvelsen, og alle kommentarer og tilbakemeldinger tar utgangspunkt i den.
I tillegg leverer alle studentene en konfidensiell skriftlig evaluering ved slutten av hver penneprøve, som leses kun av dekan og undervisningsleder. En sammenfatting av disse evalueringene diskuteres i kollegiet før premissene for neste penneprøve legges.
Kvalitetsarbeidet i studiene
Det foretas fortløpende evaluering/vurdering av studiene som beskrevet over. Dekan og undervisningsleder, i samråd med kollegiet, bruker disse til å kontinuerlig vurdere og forbedre studiene. Evalueringer og tilbakemeldinger fra studenter og ansatte diskuteres fortløpende og kan påvirke både det nåværende kulls videre forløp, og legger føringer for planlegging av studier for etterfølgende kull.
I alle diskusjoner er det stort fokus på studentenes kunstneriske og faglige utvikling, og de grep som gjøres har som hovedformål å gagne denne utvikling. Et element som gjennomgående diskuteres, er de behov akkurat denne gruppen med studenter har. I en kunstutdanning som denne må studiet være fleksibelt nok til å gi den samlede studentgruppe tilpassede utfordringer som vil fremme deres utvikling på best mulige måte. Samtidig er utdanning, på samme måte som film, avhengig av nøysom planlegging. Dette gir noen utfordringer.
Generelt sett løses disse utfordringene ved at kollegiet diskuterer utkast til semesterplaner som har vært utarbeidet av undervisningsleder. Disse semesterplaner tar nødvendigvis utgangspunkt i beskrivelsen av Bachelorprogrammet for Filmskolen og disse justeres basert på erfaringer fra forrige kull med studenter som gikk gjennom tilsvarende semester og, dersom det er snakk om 2. eller 3. studieår, den progresjon det aktuelle kullet har vist.
Etter kollegiet har blitt enig om en struktur på semesteret, og plassering av linjeundervisning, fellesundervisning og penneprøver, legges semesterplanen og publiseres til studentene. I semester 1 får studentene planen første skoledag. I etterfølgende semestre får de planen for neste semester siste skoledag i det inneværende semester.
På en filminnspilling er innspillingsplanen et dynamisk, og aldri statisk dokument. Slik er det også på Filmskolen. Planen justeres konstant, ofte etter tilbakemelding fra studentene, og det aller viktigste hensyn når disse justeringer utføres er kartlegging av studentenes progresjon gjennom evalueringer, vurderinger og pågående diskusjoner i kollegiet. Alle justeringer gjøres innenfor de logistiske rammene fastsatt av semesterplanen.
Studentmedvirkning
I tillegg til den påvirkning studentene har på studiet gjennom deres evalueringer finnes det følgende fora for medvirkning i Filmskolens studier:
- Koordinatormøter (linjemøter) — De linjene som har en lærer i 100% stilling har studentene nesten daglig kontakt med hovedlærer både i formelle og uformelle sammenheng. Her har studentene alltid mulighet til å spille inn tanker om studieforløpet. Der hvor lærerårsverket er delt på flere individer har linjen en koordinator som holder regelmessige møter med studentene hvor hovedformålet er å diskutere alle saker som angår den linjens hverdag å gjøre, både når det gjelder timeplan, studiemiljø, osv. Studentene kan også invitere undervisningsleder til disse møtene dersom de ønsker det.
- Møter mellom studentrepresentanter og faglig ledelse — Fra høsten 2017 er det implementert møter mellom studentene — 1 representant fra hver linje — og hovedlærere samt dekan og undervisningsleder på skolens bachelorlinjer. Hensikten er å opprettholde en dialog mellom studenter og fagansatte.
- Semestermøte med Dekan — På slutten av hvert semester inviteres alle studentene til et møte med Filmskolens dekan.
- Representanter på fakultetsråd — Filmskolens fakultetsråd består av ansattrepresentanter, eksterne som oppnevnes av de sentrale bransjeorganisasjonene i filmbransjen og 2 studentrepresentanter. Disse to velges på starten av hvert semester i et valg organisert av studentene selv. Alle endringer i Filmskolens studieplaner drøftes her før de blir endelige. I tillegg til disse formelle fora har både dekan og undervisningsleder en uttalt «åpen door policy» hvor studentene oppfordres til å komme for å diskutere hva som helst som angår studieprogresjonen deres. Dette er et godt benyttet tilbud.