Skip to content

Studiekvalitetsarbeid

Kvalitet i undervisninga står sentralt ved Den norske filmskolen, og det har vore ein integrert del av den daglege verksemda til skulen sidan starten i 1997. Med det vesle studiemiljøet vårt er vi særs opptatt av den enkelte students faglege og kunstnariske utvikling og har i tillegg moglegheita til å følgja opp direkte, både med den enkelte og gruppevis.

Evalueringspraksis

For å sikra høg kvalitet i undervisninga blir det gjennomført kontinuerlege, omfattande faglege og pedagogiske evalueringar av dei ulike studieretningane, herunder linjeundervisning, enkeltkurs, produksjonsøvingar og dessutan semesterevalueringar.

Desse evalueringane blir diskuterte kontinuerleg i kollegiet, og har i betydeleg grad bidratt til dei omstruktureringar som er gjort med omsyn til pedagogisk fokus og fagleg progresjon, for så vel fellesundervisninga som den linjebaserte undervisninga. I eit gjennomsnittleg semester vil den enkelte studenten skriva 8–12 evalueringar av kurs og workshops – både av innhaldet i kurset og eige utbytte av kurset. I tilknyting til semesterevalueringar gir òg hovudlærarane kvar enkelt student tilbakemeldingar og vurderingar.

Evalueringsrutinane er forskjellige for dei forskjellige linjene, avhengig av dei spesifikke utfordringane deira men i hovudtrekk er det som følgjer:

  • Alle enkeltkurs blir evaluerte munnleg eller skriftleg av studentane etter ein felles mal. Desse evalueringane blir leverte til hovudlærar, som leverer dei vidare til undervisningsleiar. Evaluering av felleskurs som involverer alle linjer, og av produksjonsøvingar blir gjord av undervisningsleiar
  • Ved slutten av kvart semester gjer kvar enkelt student ein omfattande eigenevaluering av læringsutbytte, utvikling og innsats hittil i studiet. Dette blir gjennomført som oftast i ein lengre samtale med hovudlærar, der tilbakemelding til student òg finn stad.
  • Ved slutten av kvart semester leverer kvar linje ei samla evaluering av semesteret. Denne blir levert skriftleg og er underskrive av ein representant for studentane og av hovudlærar. Innhaldet i evalueringa blir utarbeidd av alle studentane i fellesskap med hovudlærar.
Eit særs viktig verktøy undervegs er bruken til studentane av intensjonsfråsegner. I løpet av studiet lagar alle linjene ei rekke praktiske øvingar — ”penneprøver” — og i løpet av kvar penneprøve skal alle studentane skriva ei intensjonsfråsegn der dei beskriv kva dei ønsker å oppnå med denne filmen, og kva læringsutbytte dei håper å få gjennom eige arbeid. Det er desse som ligg til grunn for evaluering av fellesproduksjonar, og gjennom dei er blir det lagde vekt på medvitet til studentane for eiga utvikling og læringsmål. Intensjonsfråsegnene til kvart enkelt teammedlemmer blir lesne høgt i plenum ved visninga av den ferdige produksjonsøvinga, og alle kommentarar og tilbakemeldingar tar utgangspunkt i ho.

I tillegg leverer alle studentane ein konfidensiell skriftleg evaluering ved slutten av kvar penneprøve, som blir berre lesen av dekan og undervisningsleiar. Ein samanfatting av desse evalueringane blir diskuterte i kollegiet før premissane for neste penneprøve blir lagde.

Kvalitetsarbeidet i studiane

Det blir gjort fortløpande evaluering/vurdering av studiane som beskrive over. Dekan og undervisningsleiar, i samråd med kollegiet, bruker desse til å kontinuerleg vurdera og forbetra studiane. Evalueringar og tilbakemeldingar frå studentar og tilsette blir fortløpande diskuterte og kan påverka både det vidare forløpet til det noverande kull, og legg føringar for planlegging av studiar for etterfølgande kull.

I alle diskusjonar er det stort fokus på studentanes kunstnariske og faglege utvikling, og dei greip som blir gjorde har som hovudformål å gagna denne utviklinga. Eit element som gjennomgåande blir diskutert, er dei behov akkurat denne gruppa med studentar har. I ei kunstutdanning som denne må studiet vera fleksibelt nok til å gi den samla studentgruppa tilpassa utfordringar som vil fremma utviklinga deira på best moglege måte. Samtidig er utdanning, på same måte som film, avhengig av nøysam planlegging. Dette gir nokre utfordringar.

Generelt sett blir desse utfordringane løyste ved at kollegiet diskuterer utkast til semesterplanar som har vore utarbeidde av undervisningsleiar. Desse semesterplanane tar nødvendigvis utgangspunkt i skildringa av Bachelorprogrammet for Filmskolen og desse blir justerte basert på erfaringar frå førre kull med studentar som gjekk gjennom tilsvarande semester og, dersom det er snakk om 2. eller 3. studieår, den progresjonen det aktuelle kullet har vist.

Etter kollegiet har vorte samd om ein struktur på semesteret, og plassering av linjeundervisning, fellesundervisning og penneprøver, blir semesterplanen lagd og blir publisert til studentane. I semester 1 får studentane planen første skuledag. I etterfølgande semester får dei planen for neste semester siste skuledag i det inneverande semesteret.

På ei filminnspeling er innspelingsplanen eit dynamisk, og aldri statisk dokument. Slik er det òg på Filmskolen. Planen blir justert konstant, ofte etter tilbakemelding frå studentane, og det aller viktigaste omsyn når desse justeringane blir utførte er kartlegging av progresjonen til studentane gjennom evalueringar, vurderingar og pågåande diskusjonar i kollegiet. Alle justeringar blir gjorde innanfor dei logistiske rammene fastsett av semesterplanen.

Studentmedverknad

I tillegg til den påverknaden studentane har på studiet gjennom evalueringane deira finst det følgjande forum for medverknad i studiane til Filmskolen:

  • Koordinatormøte (linjemøte) — Dei linjene som har ein lærar i 100% stilling har studentane nesten dagleg kontakt med hovudlærar både i formelle og uformelle samanheng. Her har studentane alltid moglegheit til å spela inn tankar om studieforløpet. Der lærarårsverket er delt på fleire individ har linja ein koordinator som held regelmessige møte med studentane der hovudformålet er å diskutera alle saker som gjeld kvardagen til den linja å gjera, både når det gjeld timeplan, studiemiljø, osv. Studentene kan òg invitera undervisningsleiar til desse møta dersom dei ønsker det.
  • Møte mellom studentrepresentantar og fagleg leiing — Frå hausten 2017 er det implementert møte mellom studentane — 1 representant frå kvar linje — og hovudlærarar og dessutan dekan og undervisningsleiar på skulens bachelorlinjer. Hensikta er å halda oppe ein dialog mellom studentar og fagansatte.
  • Semestermøte med Dekan — På slutten av kvart semester blir alle studentane inviterte til eit møte med dekanen på Filmskolen.
  • Representantar på fakultetsråd — Fakultetsrådet til Filmskolen består av tilsettrepresentantar, eksterne som blir oppnemnt av dei sentrale bransjeorganisasjonane i filmbransjen og 2 studentrepresentantar. Desse to blir valde på starten av kvart semester i eit val organisert av studentane sjølv. Alle endringar i studieplanane til Filmskolen blir her drøfta før dei blir endelege. I tillegg til desse formelle foruma har både dekan og undervisningsleiar ein uttalt «open door policy» der studentane blir oppfordra til å komma for å diskutera kva som helst som gjeld studieprogresjonen deira. Dette er eit godt nytta tilbod.