Sårbarheten hans kommer til utrykk gjennom blod.
Hvordan går det med den lille mannen?
- Han må holde sin sårbarhet skjult for omgivelsene. Sårbarheten hans kommer til utrykk gjennom blod, så han kan ikke vise for andre at han blør, forteller Håvard.
Hvor mye likhet er det mellom den lille mannen og ditt møte med filmskolen
- Satt på spissen, så ja, ganske lik, ler Håvard. Mitt møte med Lillehammer og filmskolen har ikke vært så ekstremt, men man er redd for å vise at man er sårbar og du møter et stort system hvor alle ser deg og da vil man ikke vise svakhet. Du vil helst oppfattes som sterk, så filmen treffer nok spikeren på hodet her, avslutter Håvard.
Våre regissører skal skape karakterer med sårbarhet og fortelle historier om sårbare mennesker.
Kjell Vassdal er hovedlærer ved fotolinjen på skolen og er en av lærerne som har fulgt opp studentene gjennom denne øvelsen.
Hva tenker du om at studentene er redde for å vise sin sårbarhet?
-Jeg vil tro alle mennesker er redde for å vise sin sårbarhet. Vi jobber jo imidlertid med film og i film ønsker man å fremstille sårbarhet. Våre regissører skal skape karakterer med sårbarhet og fortelle historier om sårbare mennesker. Vi ønsker jo også å lage filmer hvor publikum kan kjenne seg igjen. Filmskapere, og regissører spesielt, bruker jo ofte sin egen erfaring i sitt arbeide. På den måten blir historiene mer troverdige og publikum kan lettere identifisere seg med karakterene i filmen.
Hvordan kan man klare å snu det til sin fordel, at sårbarheten vår blir vår styrke?
-Jeg tror vel at man kan bli en mye tryggere og sterkere person dersom man våger å vise sårbarhet. Viser man sårbarhet blir man i hvert fall en mer troverdig person, og en troverdig person blir en sterk person. En regissør som våger å vise sin egen sårbarhet gjennom filmene han eller hun lager vil etter min mening lage mer troverdige filmer som berører publikum og det er jo det vi ønsker når vi lager film.
