Tarjei Sandvik Moe og kull 13-team fikk kortfilmstøtte Foto: Camilla Pavlikova Sandland

Denne uken presenterte Norsk filministutt de fem kortfilmene som fikk tilsammen 5,2 millioner i produksjonsstøtte i siste tildelingsrunde. Blant de utvalgte var kortfilmen "Catalina", med regi og manus av Tarjei Sandvik Moe, som ble tildelt 750 000. Tarjei ble uteksaminert fra manuslinjen på filmskolens kull 13 sommeren 2024 og kortfilmen produseres av kull 13-kollega August Colding og True Content Productions. Med seg på laget har et sterkt team som alle kjenner hverdandre fra kull 13: fotograf Mikkel Lyng-Jørgensen, produksjonsdesigner Rikke Seim Trana, klipper Mariel Melø Hansen og lyddesigner Paula Franke.

"Catalina" handler om en ung dramalærer på Skien videregående skole som gjennom en heslig vinterdag prøver å forbli oppriktig mot seg selv og sine kunstneriske visjoner som Ibsen-regissør, mens kjæresten, skolesystemet og samtiden står i veien for ham.

Filmkonsulent Nina Barbosa Blad beskriver prosjektet som unikt og spennende i sin kunstneriske vurderering: "Dette er Tarjei Sandvik Moes første profesjonelle kortfilm som regissør, etter at han har vist gode resultater i kortfilmene han har skrevet. Her har han et bra team i ryggen, og hans formidable erfaring som skuespiller og hans tydelige visjon overbeviser om at dette vil bli en unik og spennende film".

Vi tok en prat med regissør Tarjei Sandvik Moe og produsent August Colding.

Tarjei Sandvik Moe: "Jeg har ingen interesse av å lage trygg film"

Tarjei Sandvik Moe: Du har skrevet manus for andre regissører både på filmskolen og på kortfilmer som du har laget utenfor skolen. Hva fikk deg til å ta steget over i regirollen i dette prosjektet?

-Jeg har også fått regissert for kortfilm og scene og lyddrama de siste årene og har tidligere erfaring som regiassistent i scenekunstfeltet, i tillegg til manusutdanningen fra Filmskolen - så det føles ikke som en veldig ny verden å skulle regissere denne filmen. Forskjellen nå er at jeg har et romsligere budsjett å arbeide med, selv om pengene jo fort fyker unna i filmproduksjon utenfor skolen.

Men til spørsmålet: Noen prosjekter er det åpenbart at jeg skal skrive for andre, mens enkelte trekkes jeg mot å regissere selv - og dette var et slikt. Det handler nok om at de filmatiske visjonene mine her hadde en form for spesifisitet over seg. Jeg ble nysgjerrig på å forsøke å forfølge dette selv, i samarbeid med et godt kunstnerisk team. Dette da hvis jeg fikk tillit av produsent, produksjonsselskap, og filmstøtte fra noe sted. Nå som alt dette kanskje faller på plass, tenker jeg å kjøre på som en galning, også får det briste eller bære… Man vet jo aldri hvordan det går, og jeg har ingen interesse av å lage trygg film.

I mange andre prosjekter er det jeg som knyttes til en regissørs grunnidé, som jeg pirres av (som f.eks eksamensfilmen fra Filmskolen). Eller så er det min grunnidé - men siden jeg kanskje ikke har like spesifikke visjoner, vil jeg helst se materialet mitt møte blikket og uttrykket til en annen regissør. Det er et stort privilegium og fryktelig lærerikt å få gjøre begge deler.

Men til spørsmålet: Noen prosjekter er det åpenbart at jeg skal skrive for andre, mens enkelte trekkes jeg mot å regissere selv - og dette var et slikt. Det handler nok om at de filmatiske visjonene mine her hadde en form for spesifisitet over seg. Jeg ble nysgjerrig på å forsøke å forfølge dette selv, i samarbeid med et godt kunstnerisk team. Dette da hvis jeg fikk tillit av produsent, produksjonsselskap, og filmstøtte fra noe sted. Nå som alt dette kanskje faller på plass, tenker jeg å kjøre på som en galning, og så får det briste eller bære… Man vet jo aldri hvordan det går, og jeg har ingen interesse av å lage trygg film.

I mange andre prosjekter er det jeg som knyttes til en regissørs grunnidé, som jeg pirres av (som f.eks eksamensfilmen fra Filmskolen). Eller så er det min grunnidé - men siden jeg kanskje ikke har like spesifikke visjoner, vil jeg helst se materialet mitt møte blikket og uttrykket til en annen regissør. Det er et stort privilegium og fryktelig lærerikt å få gjøre begge deler.

Hva ønsker du å utforske i denne kortfilmen?

-Jeg vil utforske så mye. Hvis jeg skal trekke frem én ting, så er det hvordan det er å være et menneske som på et eller annet vis må forholde seg til andre mennesker. Det høres generelt ut, men det er jo ikke lett, det greiene der.

Flere av kortfilmene du har skrevet foregår i og har et skråblikk på kunstmiljø. Hva fascinerer deg dramatisk med karakterer som ønsker å uttrykke seg gjennom kunst?

-Jeg husker jeg så «The Circus» av og med Charlie Chaplin da jeg var liten. Chaplin, i rollen som «The Tramp» er i starten av filmen på rømmen fra politiet, han løper alt han kan, og inn på et sirkus fullt av publikummere, og fra han er inne i sirkusets sirkel, er han noe annet, han er ufrivillig innrammet i kunsten, kulturen. Og alle i publikum ler - nå er han deres. Jeg liker det øyeblikket veldig godt. Så slike ting har alltid fascinert meg. Dramatisk sett er det vel så enkelt som at hvordan mennesker forholder seg til kunst og kultur sier mye om dem, både individuelt og kollektivt - psykologisk, filosofisk, politisk og sosiologisk (blant annet!).

Men det er viktig å ikke bare lage "kunst om kunst" også, og jeg håper jo også at filmene mine handler om noe annet, selv når de tilsynelatende handler om kunst. Jeg vet ikke engang om «kunst» eller «kultur» i seg selv er noe jeg tenker på som en tematikk, men det kan sannelig være et middel på veien til å utforske noe annet. Andre ganger klarer man seg uten.

Hva betyr det å få tillit fra NFI til debut-kortfilmen som regissør?

-Kjedelig svar, men jeg er rett og slett veldig takknemlig. Jeg er i det hele tatt takknemlig for å bo i et land som har sånne ordninger. Og jeg håper vi tar vare på det: At penger til store og små, smale og brede prosjekter, i alle mulige kunstfelt kan fortsette å gjøre at vi kan holde på med vårt, i håp om å kanskje komme nærmere et eller annet - som vi kan dele med publikum. Selv om vi ikke alltid lykkes. Men nedskalerer man mer og mer, mister vi muligheten til å jobbe med lave skuldre, og da tar vi ikke like store sjanser, og da blir kunsten mindre betydningsfull.

Så nei, jeg er glad, inspirert, og jeg tar det her på alvor, men prøver å også lukke alt eksternt ut, og ikke frykte for mye å feile. Det er ikke godt for noe. Også gleder jeg meg så jævlig til å se alle de andre filmene som lages i Norge fremover, det kjennes ut som det er bra vibber her i dette lille filmlandet.

Hva betyr det å få tillit som kortfilmregissør fra NFI?

-Kjedelig svar, men jeg er rett og slett veldig takknemlig. Jeg er i det hele tatt takknemlig for å bo i et land som har sånne ordninger. Og jeg håper vi tar vare på det: At penger til store og små, smale og brede prosjekter, i alle mulige kunstfelt kan fortsette å gjøre at vi kan holde på med vårt, i håp om å kanskje komme nærmere et eller annet - som vi kan dele med publikum. Selv om vi ikke alltid lykkes. Men nedskalerer man mer og mer, mister vi muligheten til å jobbe med lave skuldre, og da tar vi ikke like store sjanser, og da blir kunsten mindre betydningsfull.

Så nei, jeg er glad, inspirert, og jeg tar det her på alvor, men prøver å også lukke alt eksternt ut, og ikke frykte for mye å feile. Det er ikke godt for noe. Og så gleder jeg meg så jævlig til å se alle de andre filmene som lages i Norge fremover, det kjennes ut som det er bra vibber her i dette lille filmlandet.

August Colding: "At NFI har tatt så godt imot prosjektet, sier mye om Tarjeis manus og hans visjoner som regissør.

August Colding, hvordan startet samarbeidet mellom deg og Tarjei på akkurat dette prosjektet?

-Samarbeidet startet da Tarjei presenterte meg for sitt personlige prosjekt mot slutten av Filmskolen. Prosjektet var et spillefilmmanus med en svært personlig og, etter min mening, utrolig sterk historie. Tarjei og jeg har jobbet sammen mange ganger, både på og utenfor skolen, men alltid som manusforfatter og produsent. Da han nevnte at han ønsket å regissere dette selv, ble det plutselig et nytt samarbeid. Men det føltes også helt riktig.

Siden det planlagte filmprosjektet vil bli Tarjeis spillefilmdebut som regissør, kunne vi ikke gå direkte i gang med spillefilmen. Det er finansieringsmessige grunner til dette, men om man skal se det fra en litt mer positiv vinkel, er det jo fantastisk å få muligheten til å utforske en spillefilm på denne måten. Ved å lage en kortfilm med samme univers og karakterer kan vi dykke dypt ned i historien og se hva som fungerer, og hva som interesserer oss og et publikum mest. Selvfølgelig skal kortfilmen stå på egne ben, som et selvstendig kunstnerisk prosjekt, men prosessen føles også som en utforskning av spillefilmen, noe som er en fantastisk mulighet å få.

Dere har fagsjefer fra kull 13 i

De fleste fagansvarlige er fra kullet vårt på Filmskolen, så det er virkelig herlig. Det føles trygt og godt å tre inn i denne profesjonelle verdenen med kjente folk. Forhåpentligvis er de litt mer tilgivende overfor feilene jeg kommer til å gjøre underveis.

Hva betyr tildelingen fra Norsk filminsittutt?

Alle som kjenner Tarjei, vet at han ikke skriver korte tekster, og denne filmen er intet unntak. Uten filmskolens tidsbegrensninger på filmene vi produserte der har han virkelig latt pennen fly, så det blir en lang kortfilm. Dette er noe både filmbransjen og filmskolelærere ofte advarer mot, men vi tenkte det var best å gå "all in" på stilen i stedet for å inngå kompromisser før vi i det hele tatt hadde prøvd. Derfor er det utrolig fint at NFI har tatt så godt imot prosjektet, og at de støtter en debuterende regissør. Det synes jeg sier mye om Tarjeis manus og hans visjoner som regissør.