Studieretninga audiovisuell design vil fanga opp dette og fokuserer på bidraget til AV-designaren, frå preproduksjon og konseptualisering gjennom opptak, redigering og ferdigstilling av lyd og bilde. Studentane skal delta i utvikling av audiovisuelle konsept for nye format og plattformer. Dei skal både kunna arbeida sjølvstendig og som kunstnariske sparringspartnarar for studentar frå programmets andre fagretninger.
Studiane til filmskulen bygger på kunstnarisk utviklingsarbeid, der den enkelte skaper verk innanfor spesialiseringa si og kombinerer dette med ein kritisk refleksjon over intensjonar, prosess og resultat. Evne til å setja eigen produksjon i ein større kontekst blir vektlagd. Gjennom det kunstnariske utviklingsarbeidet sitt vil AV-designaren ha særleg fokus på å utvikla det personlege formspråket sitt gjennom konseptutvikling og testing av verktøy og teknologiar som underbygger det audiovisuelle uttrykket. I løpet av utdanninga produserer AV-designaren døme på dei kunstnariske visjonane sine i tverrfagleg samarbeid med manusforfattarar, regissørar og produsentar.
AV-designarane blir forventa å kunna formulera eigne metodar for det kunstnariske utviklingsarbeidet sitt, innovasjon og konseptualisering, og dessutan å kunna bygga opp erfaring med å skapa forteljingar i audiovisuelle uttrykk.
Dei vil vera i stand til å analysera formspråket sitt og uttrykk i forhold til innhaldet til eit format og berøringsflate med publikum. Dei blir forventa å kunna arbeida metodisk med å utvikla og tileigna seg ny kunnskap innanfor feltet sitt.
Programmet henvender seg til erfarne filmforteljarar med visjonar for utvikling av audiovisuelle konsept som utnyttar dei moglegheitene og det potensialet som finst i nye format og plattformer. AV-designaren kan ha ein bakgrunn som klipper, fotograf, VFX artist, produksjonsdesignar, lyddesignar, komponist eller også med erfaring som art director, lead artist, konseptartist eller motion graphics artist i spel eller interaktive medium.
Gjennom praktiske øvingar og refleksjon blir den kunstnariske forståinga og faglege bakgrunnskunnskapen til AV-designaren utvikla, noko som underbygger utviklinga til designaren med tanke på eigne prosjekt.
Oppbygginga av utdanninga
Del 1 (30 studiepoeng) er felles for alle studieretningar. Fellesdelen av masterprogrammet vil gi studentane ei felles forståing for kunstnarisk utviklingsarbeid og kunstnariske metodar, og dessutan eit felles språk for å analysera og diskutera eige og andres arbeid. Programmet sest i samanheng med spesialiseringane som alle peikar mot nye audiovisuelle forteljarformer og digitale plattformer.
Alle studiane på Filmskolen er erfaringsbaserte, der gjennomføring av og refleksjon rundt praktiske øvingar og kunstnariske prosessar, står sentralt. Undervisninga skjer i samspelet mellom teoretiske emne introduksjonar og praktiske øvingar.Døme på emne er filosofi, sosiologisk samfunnsanalyse, empati som begreip, etikk og estetikk, historisk forståing og dramaturgiske verktøy relatert til forskjellige filmatiske former.
Del 2 (90 studiepoeng) omfattar dei spesifikke studieretningane, som overordna er delt inn i eige kunstnarisk utviklingsarbeid og masteroppgåva. Utdanninga tar utgangspunkt i undersøkinga som den audiovisuelle designaren gjør av den kunstnariske visjonen sin for forteljingar og utrykk i nye format. Undersøkinga føreset eit breitt tverrfagleg samarbeid som skjerper evnen til AV-designaren for konseptutvikling og gir ei detaljert forståing av kunstnarisk utviklingsarbeid og produksjonsmetodar. Tverrfaglegheit i utdanninga gjer òg AV-designaren i stand til å reflektera over, evaluera og diskutera eit prosjekts kunstnariske, tekniske og praktiske utvikling frå ide til ferdig produkt.
Første del av utdanninga siktar mot utvikling av eit audiovisuelt konsept og univers, som kan danna grunnlag for forteljingar for fleire plattformer og format.I den andre delen av utdanninga arbeider AV-designaren med eigne metodar for utforsking, innovasjon og konseptutvikling, som blir eksemplifiserte gjennom øvingar, skisser og produksjonar i forskjellige stadium.
Det kunstnariske utviklingsarbeidet fokuserer på å vidareutvikla den faglege innsikta og det kunstnariske nivået til AV-designaren. Dette arbeidet kan danna grunnlag for eller inngå i masteroppgåva.
Gjennom heile utdanningsforløpet blir AV-designaren trena til å arbeida med formspråket og utrykket sitt, slik at det samsvarer med kunstnarisk visjon, tekniske kunnskapar og fagleg innsikt.
Undervisnings- og arbeidsformer
Utdanninga gir AV-designaren moglegheit for å utforska, forstå og nytta forskjellige plattformer, og sjå potensialet for nye kunstuttrykk og forteljingar i lyd og bilde som ligg i nye format. Praktiske øvingar innanfor gitte rammer gir AV-designaren moglegheita til å formulera det personlege formspråket sitt gjennom utviklings- og produksjonsprosessen. I løpet av utdanninga blir eitt eller fleire audiovisuelle konsept produsert. Konsepta skal kunna stå åleine eller fungera i samspel på tvers av medium og plattformer.Studiet inneber ei høg grad av eigenarbeid, men tverrfagleg samarbeid med regissørar, manusforfattarar og produsentar, så vel som med eksterne partnarar, er sentralt for framtidig profesjonelt virke. Studentane skal aktivt bidra til å etablera og organisera eit slikt samarbeid.
Studentane blir rettleidde individuelt og gruppevis, der fokus på kunstnarisk utvikling, innhald og prosess vil stå i sentrum. Evaluering av testar, arbeidar, produksjonar og refleksjonar skjer løpande gjennom studiet.
Semesterforløp
Første semester: fagleg fundering og visjonsdannelse
Kunstnarisk utviklingsarbeid, refleksjon og praktiske øvingar underbygger utvikling av konsept og visjonar som AV-designaren har. Formspråka og uttrykk blir testa i forskjellige samanhengar og prosessar, noko som gir AV-designarane ei moglegheit til å utvikla avanserte faglege og tekniske evner.Studentane får forståing av pre-produksjonsverktøy og prosess der målsetjinga er å vekka engasjementet til publikum, samtidig som deira kunstnariske og profesjonelle visjonar blir utvikla.
I løpet av første semesteret bygger òg studentane opp ein fellesfagleg kjennskap til internasjonale tendensar og potensiale for nye digitale format, og blir introduserte til utviklings- og produksjonsprosessane til formata. Der er særleg fokus på:
- Forståing og erfaring med verktøy for forskjellige plattformer og digitale format
- Forståing og erfaring med utviklings-, produksjons- og kvalitetssikringsmetodar for forskjellige format
- Forståing og erfaring med forteljing, redigering og uttrykk i forskjellige format
- Utvikling av kunstnarisk visjon og målsetjing for audiovisuelle konsept
- Tverrfagleg samarbeid med regissør, manusforfattar, designar, produsent og andre fagfunksjonar
Andre semester: fagleg fordjuping og utvikling av konseptidear
I andre semesteret blir kunnskapen og dei praktiske evnene til studentane utdjupa i takt med utviklinga av idear til audiovisuelle konsept. Sjølvstendig bruk av verktøy og omgrep frå 1. semester blir kombinert med fagleg bakgrunnskunnskap, kunstnarisk utvikling og praktiske evner innanfor preproduksjon. I semesteret formulerer AV-designaren òg utforskingsprosjektet til neste semester. Det er særleg fokus på:
- Bruk av formålstenleg arbeidsflyt og pipelines
- Preproduksjonssamarbeid med regissør, produsent og ev. andre fagfunksjonar
- Research, målsetjing og presentasjon av planar for utforskingsprosjektet
- Utvikling av konsept og målsetjingar for masteroppgåve
Tredje semester: fagleg utforsking og test av konsept
I tredje semester arbeider studentane sjølvstendig med eige utforskingsprosjekt og ei prosjektskildring som førebuing til masteroppgåva.Begge kan omfatta skisser og tester som krev sjølvstendig bruk av verktøy og omgrep frå 1. og 2. semester og blir underbygt av faglege opplegg eller oppgåver med fokus på utviklings-, produksjons- og kvalitetssikringsmetodar.
Ved avslutninga til semesteret presenterer AV-designaren den kritiske refleksjonen som stammar frå det sjølvstendige kunstnariske utviklingsarbeidet, og dessutan prosjektskildringa og intensjonane for masteroppgåva, med særleg fokus på
- Vidareutvikling av den faglege ståstaden til AV-designaren, og evna til å utfordra og fornya formspråk og uttrykk
- Kunstnariske/forteljarmessige skisser, testar, evaluering og refleksjon over feedback frå regissør eller produsent
- Etablering av eventuelle samarbeid med eksterne partnarar med tanke på masteroppgåva
Fjerde semester: masteroppgåve
I fjerde semesteret blir masteroppgåva gjennomført. Her skal studenten produsera eit audiovisuelt verk som omfattar forteljinga, det kunstnariske uttrykket og format. Konseptet kan typisk inngå i ein pilot produsert i samarbeide med regi-, manus- og produsentstudentar.Masteroppgåva krev at studentane sjølvstendig nyttar verktøy og omgrep introdusert gjennom studieforløpet. Dette blir underbygt av tilbakemeldingar gjennom evaluering av presentasjonane til studentane av øvingar og skisser, og dessutan individuell rettleiing. Der er særleg fokus på:
- Produksjons- og postproduksjonssamarbeid med regissør, produsentar og ev. ekstern fagleg kompetanse på produksjon og postproduksjon
- Samspelet det audiovisuelle formspråket har med innhald og format
- Produksjon og presentasjon av masteroppgåva
Læringsmål
Kunnskaper – Kandidaten har
- Inngåande kjennskap til internasjonale tendensar for digitale/serielle format
- Kunnskap om strukturane og estetikken til historiske og aktuelle format
- Inngåande forståing for moglegheitene og avgrensingane til digitale format
- Kunnskap om dramaturgiske modellar
- Innsikt i og kunnskapar om filmmusikkens historie
- Inngåande forståing av relevante utviklings- og produksjonsmetodar
Evner – Kandidaten kan
- Vise sjølvstende i arbeidet med å etablera pipelines for utvikling, test og produksjon av audiovisuelle uttrykk
- Vise sjølvstende i arbeidet med utviklinga av eiget formspråk og oppbygginga av ny kunnskap innanfor eiget fag
- Organisera eige arbeid i forhold til utvikling og produksjon i tverrfagleg samarbeid
- Omsetja personleg uttrykk til eit audiovisuelt konsept
- Tilrettelegga prosessar og velja metodar ut frå format
- Skapa ei prosjektskildring som inneheld pitch, eksempel og konseptpresentasjon
Kunstnarisk kompetanse – Kandidaten kan
- Gjennomføra kunstnarisk utviklingsarbeid på høgt nasjonalt nivå
- Demonstrera ei reflektert haldning til filmforteljinga i forskjellige format og på nye digitale plattformer
- Bidra til kunstnarisk utvikling og produksjon av prosjekt på tvers av plattformer og format
- Bidra til utvikling og fornying av norsk/nordisk/internasjonal film og TV og andre audiovisuelle opplevelseformer i stadig nye format og på nye plattformer
