Gratulerer så mye med både gullmus og Amandakomiteens gullklapper! - Hva betyr disse prisene for deg?
-Gullmusen er ekstra hyggelig fordi den deles ut av kollegaene mine i faggruppen Norske Filmklippere. Amanda komitéens gullklapper er en av filmbransjens høythengende priser, som jeg fikk for mitt faglige bidrag gjennom et langt filmliv. Her er det bare å bøye seg i støvet og si et ærbødig takk. Det er en veldig stor ære å få denne utmerkelsen.
Over 50 spillefilmer har det blitt, hvordan har du egentlig hatt tid og kapasitet til dette?
-Jeg startet i filmbransjen som 19-åring, og klippet min første spillefilm da jeg var 23 år. Siden har det bare rullet avgårde. I tillegg har jeg også vært regi-assistent og innspillingsleder ute på settet på til sammen ca.15 spillefilmer. Har også klippet flere dokumentar-, novelle-, kortfilmer og TV-serier.
Å klippe inspirer meg, klipping er refleksjon over det livet vi lever. Teknisk kunnskap og livserfaring er det som skal forløse den magien som ligger latent i filmhistoriene.
Publikum kan forføres. Film er et manipulerende medium.
Hva betyr det for deg å undervise på DNF, og hva ønsker du å formidle til studentene?
-Jeg ønsker at studentene som går på filmskolen skal få en høyere bevissthet rundt sitt filmatiske uttrykk. Håndtere de utallige virkemidlene innen visuell fortelling på en elegant måte, i tråd med det de ønsker å formidle. Og at alle blir i stand til å gi verdifulle bidrag til den norske filmbransjen, samt gjøre seg gjeldende internasjonalt.
Jeg håper alle kommer til å stå støtt rundt egne kunstnerisk valg, når de senere skal ut i filmens vidunderlige og vanskelige verden.
Hva betyr studentene for deg som klipper, lærer du noe av dem?
-Studentene er fine bidragsytere til mine egne tanker om klipping. Med sine refleksjoner og filosoferinger har jeg opplevd at de gir både oss lærere, og hele skolen, viktig input. Det er helt naturlig å lytte til den yngre generasjonen og deres opplevelser av filmens uttrykk. De skal gjennom sine filmer speile vår tid og forandringene de står i.
Hvordan arter livet seg for en filmklipper når du er i en klippeprosess?
-En klippeprosess forandrer seg fra film til film. Det er aldri likt. De filmopptakene jeg får overlevert har alltid sitt eget univers. En klippers oppgave er å gå inn i dette unike landskapet og se hvilket potensial og liv som rører seg der, og som kan berøre tilskueren.
Som klipper konkretiserer jeg øyeblikkene, strekker stillheten, lar oss bli i de pinlige pausene, dveler ved det skumle, jager opp spenningen. Alt med ett mål for øye: å bygge opp relasjonene mellom personene i filmen, slik at deres handlingsmønstre blir troverdige.
Filmklippingen har stor innvirkning på hvordan filmhistorien oppleves. Publikum kan forføres. Film er et manipulerende medium.
