Gjennom lydutdanningen skal studentene lære å være medskapende — med fokus på lydens kreative funksjon i fortellende film. De skal i tillegg tilegne seg kunnskaper om og ferdigheter i bruk av profesjonelt lydteknisk utstyr både for opptak og redigering.
Utdanningen skal tilføre studentene nødvendig innsikt i lydteknisk teori, cinematurgi, dramaturgi, fortellerteknikk, akustikk, musikk og generell filmforståelse. Det legges stor vekt på å utvikle den enkeltes evne til idéutvikling og ikke minst til kvalitativt samarbeid med andre fagfunksjoner som regi, manus, foto, klipp, produksjonsdesign og produsent.
Målsettingen er at studentene etter endt utdanning skal være yrkesmessig forberedt og inneha den best mulige kompetanse for å kunne arbeide med lyd i en profesjonell, audiovisuell sammenheng — i film/TV, i produksjonshus eller som frilans lydmestere.
Gjennom studiet deltar alle studenter i en rekke obligatoriske fellesproduksjoner hvor de får testet og utviklet sine kreative evner, håndverksmessige ferdigheter og samarbeidsevner. Lydstudentene deltar i triangel 3-arbeidet med regi og klipp på disse øvelsene, både som lydmestere på sett og som ansvarlig for lydetterarbeidet.
Lydlinjens emner
- Lydteknikk – opptaksteknikk – redigering (30 studiepoeng)
- Akustikk (20 studiepoeng)
- Lyddesign (40 studiepoeng)
Alle emner introduseres i løpet av det første året. De følgende år skjer en progresjon gjennom å øke dybden, kompleksiteten og i bredden i innholdet.
Lydteknikk — Opptaksteknikk — Redigering
I dette emnet får studentene kunnskap i generell lydteknikk – fra analog lyd og ørets fysiologi til digital lydteknikk. Videre får de kunnskap om og ferdigheter i opptaks-teknisk utrustning. De lærer flerspors opptak, får erfaring med musikkopptak – fra de enkle instrumenter til musikkinnspilling med stort orkester. De får også innsikt i bruk av ProTools redigeringsutstyr og lærer redigeringsrutiner for profesjonell post-produksjon.
Akustikk
Studentene får kunnskap om ørets opplevelse av akustiske miljøer. Lydens bevegelser i det fysiske og ikke-fysiske rommet. De lærer å ”forstå” det akustiske rommet. De lærer om materialer og materialenes effekt på lyd. Emnet tar også for seg psykoakustikk, klinisk og psykologisk.
Lyddesign
Studentene får kunnskap om lydens historie i den audiovisuelle fortellingen, sett i et teknisk og kreativt perspektiv. De lærer om lydens fortellerelementer og dramaturgiske redskaper: dialog, lydeffekter og musikk. Studentene får også kunnskaper om og øver ferdigheter i lydens påvirkning av vårt sanseapparat — psykoakustikk i praktisk bruk. De lærer om filmmusikkens konvensjoner og begreper og grunnleggende partiturforståelse. De gjennomgår lyd i forskjellige filmformater, reklame og nye plattformer og medier.
Læringsutbyttebeskrivelse
Studentene forventes å oppnå følgende læringsutbytte:
1. Lydteknikk
Kunnskap
Kunnskap om lydens virkemåter, herunder kjennskap til analog og digital lydteknikk og kunnskap om utstyr og dets bruksmodeller for moderne filminnspilling
Ferdigheter
Kan benytte utstyr for opptak og etterarbeide på et profesjonelt filmsett
Kunstnerisk uttrykkskompetanse
Behersker å arbeide målrettet og selvstendig som lydsjef både med opptakslyd og lydetterarbeid på profesjonell filmproduksjon på en måte som bidrar til å forløse regissørens intensjon
2. Akustikk
Kunnskap
Har inngående kunnskap om hvordan lyd opptrer i og utenfor det akustiske rommet
Ferdigheter
Kan utnytte rommets potensiale for lydopptak og bidra til kunstnerisk utnyttelse av det akustiske og det psykoakustiske rommet
Kunstnerisk uttrykkskompetanse
Har god evne å samarbeide med regissøren og medvirke til at forløse visjoner for filmen
3. Lyddesign
Kunnskap
Har kunnskap om filmlydens historie samt kunnskap om dramaturgi med henblikk på lyd som fortellerelement
Ferdigheter
Kan på en kreativ måte bidra med lyddesign som bygger opp og støtter fortellingen
Kunstnerisk uttrykkskompetanse
Kan forholde seg reflektert og kritisk til kreative og yrkesetiske problemstillinger og bidra til å forløse de kunstneriske ambisjoner i den audiovisuelle fortellingen