Gjennom lydutdanninga skal studentane læra å vera medskapande — med fokus på den kreative funksjonen til lyden i forteljande film. Dei skal i tillegg tileigna seg kunnskapar om og evner i bruk av profesjonelt lydteknisk utstyr både for opptak og redigering.
Utdanninga skal tilføra studentane nødvendig innsikt i lydteknisk teori, cinematurgi, dramaturgi, forteljarteknikk, akustikk, musikk og generell filmforståing. Det blir lagt stor vekt på å utvikla evna hos den enkelte til idéutvikling og ikkje minst til kvalitativt samarbeid med andre fagfunksjonar som regi, manus, foto, klipp, produksjonsdesign og produsent.
Målsetjinga er at studentane etter end utdanning skal vera yrkesmessig førebudd og inneha den beste moglege kompetansen for å kunna arbeida med lyd i ein profesjonell, audiovisuell samanheng — i film/TV, i produksjonshus eller som frilans lydmeistere.
Gjennom studiet deltar alle studenter i en rekke obligatoriske fellesproduksjoner hvor de får testet og utviklet sine kreative evner, håndverksmessige ferdigheter og samarbeidsevner. Lydstudentene deltar i triangel 3-arbeidet med regi og klipp på disse øvelsene, både som lydmestere på sett og som ansvarlig for lydetterarbeidet.
Emna på lydlinja
- Lydteknikk – opptaksteknikk – redigering (30 studiepoeng)
- Akustikk (20 studiepoeng)
- Lyddesign (40 studiepoeng)
Alle emne blir introduserte i løpet av det første året. Dei følgjande år skjer ein progresjon gjennom å auka djupna, kompleksiteten og i breidda i innhaldet.
Lydteknikk — Opptaksteknikk — Redigering
I dette emnet får studentane kunnskap i generell lydteknikk – frå analog lyd og fysiologien til øret til digital lydteknikk. Vidare får dei kunnskap om og evner i opptaks-teknisk utrusting. Dei lærer flerspors opptak, får erfaring med musikkopptak – frå dei enkle instrumenta til musikkinnspeling med stort orkester. Dei får òg innsikt i bruk av ProTools redigeringsutstyr og lærer redigeringsrutinar for profesjonell post-produksjon.
Akustikk
Studentane får kunnskap om opplevinga til øyret av akustiske miljø. Bevegelsane til lyden i det fysiske og ikkje-fysiske romma. Dei lærer å ”forstå” det akustiske rommet. Dei lærer om materiale og effekten til materiala på lyd. Emnet tar òg for seg psykoakustikk, klinisk og psykologisk.
Lyddesign
Studentane får kunnskap om lydens historie i den audiovisuelle forteljinga, sett i eit teknisk og kreativt perspektiv. Dei lærer om forteljarelementa til lyden og dramaturgiske reiskap: dialog, lydeffektar og musikk. Studentane får òg kunnskapar om og øver evner i påverknaden til lyden av vårt sanseapparat — psykoakustikk i praktisk bruk. Dei lærer om konvensjonane til filmmusikken og omgrep og grunnleggande partiturforståing. Dei gjennomgår lyd i forskjellige filmformat, reklame og nye plattformer og medium.
Læringsutbytteskildring
Studentane blir forventa å oppnå følgjande læringsutbytte:
1. Lydteknikk
Kunnskap
- Kunnskap om virkemåtane til lyden, herunder kjennskap til analog og digital lydteknikk og kunnskap om utstyr og bruksmodellane dets for moderne filminnspeling
Evner
- Kan nytta utstyr for opptak og etterarbeid på eit profesjonelt filmsett
Kunstnarisk uttrykkskompetanse
- Beherskar å arbeida målretta og sjølvstendig som lydsjef både med opptakslyd og lydetterarbeid på profesjonell filmproduksjon på ein måte som bidrar til å forløysa intensjonen til regissøren
2. Akustikk
Kunnskap
- Har inngåande kunnskap om korleis lyd opptrer i og utanfor det akustiske romma
Evner
- Kan utnytta potensialet til rommet for lydopptak og bidra til kunstnarisk utnytting av det akustiske og det psykoakustiske rommet
Kunstnarisk uttrykkskompetanse
- Har god evne å samarbeida med regissøren og medverka til at forløysa visjonar for filmen
3. Lyddesign
Kunnskap
- Har kunnskap om historia til filmlyden, og dessutan kunnskap om dramaturgi med tanke på lyd som forteljarelement
Evner
- Kan på ein kreativ måte bidra med lyddesign som bygger opp og støttar forteljinga
Kunstnarisk uttrykkskompetanse
- Kan forhalda seg reflektert og kritisk til kreative og yrkesetiske problemstillingar og bidra til å forløysa dei kunstnariske ambisjonane i den audiovisuelle forteljinga