Fotografen har ein viktig funksjon i ein produksjon og skal vera både fagsjef, samarbeidspartnar og arbeidsleiar som inneber ein til tider utfordrande balanse. Fotografen samarbeider tett i triangel 2 med regissør, produksjonsdesignar og *VFX design, i tillegg til å ha ein god dialog med produsenten og klipperen. Det blir derfor gitt ei viss innføring i forskjellige samarbeidsformer og teknikkar.
Ved sida av å bruka lyset til å skapa dei ønskte stemningane, er ein viktig del av arbeidet til fotografen å operera kamera. Dette kan samanliknast med ein musikar som speler på instrumentet sitt, det krev mykje øving. Studentane blir oppfordra til å gjennomføra øvingar og mengdetrening. Hovudfokus under heile undervisninga og i alle øvingar er visuell forteljing.
I praktiske øvingar utforskar studentane dei uttrykksmoglegheitene og påverknadsmiddel som fotografen rår over i *billedfortelling. Fotolinja har *linjespesifikk praktisk undervisning med øvingar, i tillegg til teoretisk og praktisk undervisning retta mot både analog og digital filmproduksjon. Fotografen skal òg ha god innsikt i forskjellige visuelle uttrykk innan ulike genre og det blir gitt undervisning i, mellom anna, bildeteori og komposisjon, visuell forteljing, bildet og psykologien av filmen og historia til filmfotografiet. I tillegg kjem *spesialeffekter og visuelle effektar og studentane får dessutan ei grundig innføring i handtering av utstyr og *b-fotograffunksjonen.
Etter bestådd utdanning skal fotografane vera i stand til å vera fagsjef på reklame, musikkvideoar, tv-seriar, med meir, men også kunne jobba som *b-foto på forskjellige type filmprosjekt.
Gjennom studiet deltar alle studentar i ei rekke obligatoriske fellesproduksjonar der dei får testa og utvikla dei kreative evnene sine, handverksmessige evner og samarbeidsevner.
Fotolinjens emner
- Rolla og arbeidsoppgåvene til fotografen (15 studiepoeng)
- Bruk av kamera i visuell filmforteljing (10 studiepoeng)
- Kamerabevegelser, lys og framing (45 studiepoeng)
- Verktøyet til fotografen (10 studiepoeng)
- Etterarbeid og visuelle effektar (10 studiepoeng)
Alle emne blir introduserte i løpet av det første året. Dei følgjande år skjer ein progresjon gjennom å auka djupna, kompleksiteten og i breidda i innhaldet.
Rolla og arbeidsoppgåvene til fotografen
I ein produksjon har fotografen den posisjonen at han eller ho er den næraste samarbeidspartnaren med regissøren når det kjem til å utforma det visuelle universet av filmen, saman med produksjonsdesignar og VFX designar, når dei skal ut å laga filmen. Saman utarbeider dei det visuelle formspråket, dei er saman om alle viktige avgjerder i forhold til korleis filmen skal lagast, både kunstnarisk og praktisk.
Fotografen har i tillegg eit stort ansvar i forhold til produsenten. Fotografen blir i ytste konsekvens ansvarleg for dei tekniske og praktiske løysingane på kamerasida som må til for å gjennomføra produksjonen. Fotografen må òg samarbeida med dei andre fagsjefane på ein produksjon. Spesielt vil samarbeidet med produksjonsdesign og VFX design vera viktig. I sjølve opptakssituasjonen vil samarbeidet med innspelingsleiar vera svært viktig.
Fotografen vil òg på ein større fiksjonsproduksjon vera ein arbeidsleiar for mange menneske i kamera, lys og grip-avdelinga. Ein produksjon inneber som regel hardt arbeid som krev mykje presisjon, mange utfordringar og ikkje minst trygging rundt bruk av utstyr. Arbeidet med kamera, lys og grip er som regel hardt, og det er viktig at fotografen er ein god arbeidsleiar som saman med medarbeidarane sine finn gode og trygge løysingar på utfordrande oppgåver.
Bruk av kamera i visuell filmforteljing
Alle filmforteljingar blir fortalde gjennom kamera, det vera seg analogt eller digitalt, enkle eller meir avanserte format. Kameraet er det viktigaste verktøyet for visuell forteljing. Med bakgrunn i ein cinematurgisk forståing av den audiovisuelle forteljinga vil fotografen få kunnskapar om moglegheitene og avgrensingane til forskjellige kamera, og fotografen vil få kunnskap om både analoge og moglegheitene og avgrensingane til digitale opptaksformat.
Undervisninga består av workshops, øvingar og rettleiing. Det meste av produksjonen på skulen føregår med Arri Alexa-kamera, men forskjellige øvingar kan vera basert på andre kameraløysingar.
Kamerabevegelser, lys og framing
Filmspråket er eit omfattande språk. Det er uendelege moglegheiter for val av biletutsnitt, kameravinklar, kamerabevegelsar, statiske bilde, handhaldt kamera, kranbevegelsar, køyringar, steadycam, bilriggar, etc. Saman med regissøren må fotografen vanlegvis utforma ei dreiebok (og/eller storyboard) som framstiller og beskriv korleis filmen skal byggast opp og løysast reint praktisk og teknisk.
Fotografen vil læra seg kva slags val han eller ho skal gjera i forhold til korleis kamera skal røra seg, kva slags utsnitt og kameravinklar ein skal velja. Fotografen lærer seg å gjera og kommunisera dei vala som både får fram dei kunstnariske intensjonane, men som også varetar budsjetta og tilfella til produksjonen trygginga for både skodespelarar og stab.
Arbeidet til fotografen som kameraoperatør er viktig. Dette krev sensormotorisk kunnskap og mykje trening. Undervisninga består av workshops, øvingar og rettleiing.
Lyset er det viktigaste verkemiddelet til fotografen. Gjennom bruk av lys, både inne og ute, i studio og på *location kan fotografen skapa den ønskte stemninga i dei ulike scenene for prosjektet. Gjennom lyssettinga skal fotografen oppfylla dei stemningsmessige intensjonane som ligg til grunn for forteljinga.
Fotografen vil læra seg bruk av forskjellige lyssettingsteknikkar og få ei innføring i mange tekniske, tryggingsmessige og økonomiske sider som fotografen må vera klar over. Undervisninga består av forelesingar, workshops, øvingar og rettleiing. Det blir oppfordra til at fotografane bruker tid til mengdetrening.
Verktøyet til fotografen
Fotografen har tilgang til eit stort spektrum av teknisk utstyr. Fotografen lærer å gjera val i forhold til kreative utfordringar, budsjett og kva som kan gjennomførast i filmen. Fotografen lærer seg korleis forskjellig tekniske hjelpemiddel og reiskap fungerer. Gjennom dette lærer fotografen kva val som gjer at forteljingas (regissørens) intensjonar blir oppfylte.
Etterarbeid og visuelle effektar
Audiovisuell produksjon er komplisert med omsyn til heile produksjonsflyten, både i forarbeid, under opptak og i etterarbeid. Etterarbeidet føregår i dag stort sett i ein digital verda. På mange filmar er det ofte bilde med visuelle effektar, både analoge og digitale.
Alle prosjekt skal igjennom ein etterarbeidsflyt i samarbeid med VFX designar, klipp og etterarbeidsansvarlege med både redigering, lydetterarbeid og lyssetjing og framstilling av visningskopiar. Fotografen får innføring i teknikkar i opptak og etterarbeid, herunder om visuelle effektar, både analoge og digitale. Fotografen får innføring i lyssetjinga av filmen og ferdigstilling og godkjenning av visningskopiar og distribusjonskopiar. Fotografane får ei grundig innføring i lyssetjing og fargekorrigering. Dette er eit viktig verktøyet for fotografen både når det gjeld analysering av enkelte opptak og ferdigstilling av øvingsfilmar. Det blir dessutan gitt opplæring i After Effects eller tilsvarande VFX-verktøy.
Læringsutbytteskildring:
Studentane blir forventa å oppnå følgjande læringsutbytte:
1. Rolla og arbeidsoppgåvene til fotografen
Kunnskap
- Tileigna seg kunnskap om rolla til fotografen som sjølvstendig fagsjef, samarbeidspartnar og arbeidsleiar i avdelinga si
Evner
- Skal kunna balansera mellom å vera fagsjef, samarbeidspartnar og arbeidsleiar
Kunstnarisk uttrykkskompetanse
- Skal kunna samarbeida målretta og kreativt med det andre teamet om å finna løysingar på dei visuelle utfordringane av filmen
2. Bruk av kamera i visuell forteljing
Kunnskap
- Tileigna seg kunnskap om forskjellige kamera og moglegheitene og avgrensingane til forskjellige opptaksformat, og dessutan tileigna seg kunnskap om lyssetjingsteknikk og kva tyding lyssetjinga har for å skapa stemning i forteljinga
Evner
- Skal kunna nytta forskjellige kamera og forskjellige opptaksformat til å forløysa den visuelle intensjonen til forteljinga, og dessutan ha kunne nytta lyssetjing til å skapa den ønskte stemninga i forteljinga
Kunstnarisk uttrykkskompetanse
- Skal kunna samarbeida målretta og kreativt med det andre teamet om å finna løysingar på dei visuelle utfordringane i prosjektet, og dessutan på ein sjølvstendig måte kunne skapa stemningar og lyssetja scener som forløyser intensjonane til forteljinga og regissøren
3. Kamerabevegelsar, lys og framing
Kunnskap
- Tileigna seg kunnskap om kamerabevegelsar og framing som cinematurgiske verkemiddel til å forløysa intensjonen til forteljinga. Studenten skal òg tileigna seg sensormotorisk kunnskap
Evner
- Skal kunna vurdera og gjennomføra korleis kamera skal røra seg og korleis bilda skal komponerast for å forløysa dei visuelle intensjonane til filmforteljinga
Kunstnarisk uttrykkskompetanse
- Skal kunna leia fototeamet i det kreative, tekniske og praktiske arbeidet rundt kameraet i ein innspillingsituasjon ved sida av sjølv å vera i stand til å utføra dei utfordringane som vil oppstå i forhold til framing og kameraoperering
4. Verktøyet til fotografen
Kunnskap
- Tileigna seg kunnskap om teknisk utstyr (herunder trygging og økonomi) og dets anvendelsesmogelegheiter
Evner
- Skal kunna nytta teknisk utstyr til å forløysa dei visuelle intensjonane til forteljinga
Kunstnarisk uttrykkskompetanse
- Skal forstå dei estetiske og praktiske konsekvensane av forskjellige verktøyval, og kan gjera reflekterte val som bidrar til å skapa den visuelle verda i forteljinga
5. Etterarbeid og visuelle effektar
Kunnskap
- Tileigna seg kunnskap om teknikkar og metodar til å tilføra forteljinga ytterlegare visuell presisjon i etterarbeidet gjennom bruk av visuelle effektar, lyssetjing mm.
Evner
- Skal kunna samarbeida med VFX design og colourist for å velja teknikkar og metodar til å tilføra forteljinga ytterlegare visuell presisjon i etterarbeidet gjennom bruk av visuelle effektar, lyssetjing, mm.
Kunstnarisk uttrykkskompetanse
- Skal kunna vurdera behov for og leia gjennomføringa av etterarbeid og visuelle effektar ut i frå kva som er det mest formålstenlege for forteljinga.