Studieplan produsent Bachelor i film — studieplan 2019-22

Produsenten har det overordna organisatoriske og økonomiske ansvaret for ein produksjon. Produsenten må delta aktivt i utvikling og kreativ utforming av prosjektet, sørga for at det kreative samarbeidet fungerer optimalt, og skal følgja prosjektet heilt fram til visning og distribusjon.

Produsentlinja gir utdanning for skapande produsentar, og inneheld ein kombinasjon av teori og omfattande praktiske øvingar som inkluderer fullstendige produksjonar med fokus på følgjande hovudområde: utvikling, produksjon, rekneskap, budsjett og finansiering, juss, marknadsføring, distribusjon og sal. Utdanninga er utforma for å visa samanhengen og samspelet mellom desse ulike områda, og har fokus på tradisjonelle område som film- og tv-drama men gir ein introduksjon til nye plattformer og distribusjonsformat.

Utdanninga dekker heile produksjonsprosessen frå den opphavlege ideen til ferdig prosjekt og dessutan møtet dets med publikum og marknaden. Etter bestådd utdanning skal produsentstudentane kunna arbeida som produsentar i etablerte produksjonsselskap og kunne gjennomføra eigne prosjekt.

Gjennom studiet deltar alle studentar i ei rekke obligatoriske fellesproduksjonar der dei får testa og utvikla dei kreative evnene sine, handverksmessige evner og samarbeidsevner. Produsenten fungerer som arbeidsleiarar for desse produksjonane, og får eit stadig aukande økonomisk ansvar for gjennomføringa deira, i tillegg til at dei saman med regissøren deltar i utviklinga, gjennomføringa og ferdigstillinga på prosjektet,

Emna på produsentlinja

  1. Prosjektutvikling (30 studiepoeng)
  2. Scheduling / budsjett / regnskap (20 studiepoeng)
  3. Filmproduksjon fra A til Å (30 studiepoeng)
  4. Juss og finansiering (10 studiepoeng)

Alle emne blir introduserte i løpet av det første året. Dei følgjande år skjer ein progresjon gjennom å auka djupna, kompleksiteten og i breidda i innhaldet. Parallelt får studentane gjennom øvingar og workshops eit veksande ansvar, som krev større sjølvstende og betre evne til å kommunisera innanfor både emne- og yrkesområdet. Etter kvart semester blir alle kurs, øvingar og workshops på alle linjer evaluert. Både munnleg individuelt og i grupper, og dessutan skriftleg.

Prosjektutvikling

Gjennom kurs, case studies, forelesingar og workshops i dramaturgi og filmanalyse av både spelefilm og TV-seriar får studenten ein kunnskap om manus- og idéutvikling som gjer dei i stand til, i kreativ dialog med manusforfattar og regissør, å kunna utvikla prosjektet på ein måte som varetar prosjektets eigenart og kunstnariske uttrykk. Samtidig er produsentstudenten ansvarleg for gitte tids- og budsjettrammer og skal legga til rette for at teamet forheld seg til desse. Omfanget av prosjekta aukar gradvis frå 2–25 minutt.


I løpet av studiet vil produsentane (typisk saman med manuslinja) få eit større utviklingskurs innanfor serieformat for tv og/eller digitale plattformer. Dette kurset blir avslutta med ein omfattande skriftleg presentasjon (100 sider) av dei respektive prosjekta som omfattar både ansvarsområda til forfattaren og ansvarsområda til produsenten.

Studentane blir introduserte for marknadsføringsstrategiar innanfor ein kinolansering. Korleis skapa den beste marknadsføringskampanjen, korleis ein på best mogleg vis kan bruka media og pressa, korleis ein kan gjera seg nytte av nye digitale distribusjonsformer. For å kunna oppnå eit stort og breitt publikum gjennom både tradisjonelle og nye vindauge og plattformer, nasjonalt, nordisk og internasjonalt.

Emne som blir rørte er marknadsføringskampanjar, publisitet og promotering, distribusjon på det nasjonale og globale marknaden, juridiske aspekt, framtidige bedriftsstrategiar og korleis ein kan mata potensialet av filmen på det nasjonale og internasjonale marknaden. Med utgangspunkt i enkelte produksjonsøvingar og i eksamensfilmen gjer studentane ein marknadsplan og kampanje.

Scheduling / budsjett / regnskap

For å underbygga ansvaret til studentane for økonomi og organisasjon blir gitt kunnskapar i scheduling (innspelingsplanen) og budsjettering som er grunnleggande reiskap i forhold til produksjonsplanlegging. Krava og kompleksiteten aukar frå øvingar på 1–2 minutt med minimale budsjett til eksamensfilmen med eit betydeleg budsjett frå skulen med moglegheit for ei avgrensa oppfinansiering. Dei har òg øvingar i nedbrekk og budsjettering av både spelefilm og TV seriar. I samband med kvar øving skal dei føra skuggerekneskap, gjera reie for kostrapportar og avviksrapportar. Dei skal òg sjølvstendig og kreativt finna løysingar på produksjonsrelaterte problem.

Filmproduksjon

Gjennom produksjonsøvingar og til slutt eksamensfilmen aukar studentane sine evner i alle emne. Øvingane har eit progressivt forløp i forhold til kompleksitet i gjennomføringa. Studentane skal med aukande sjølvstende vera ansvarlege for økonomi og organisering og dessutan i dialog med regissøren delta i den kreative utforminga. Dei skal kommunisera med og leia filmteamet frå idé til ferdig film og kunne levera innanfor gitte tids- og budsjettrammer samtidig som dei utviklar eit kunstnarisk ståstad og evne til å leia ein kunstnarisk produksjon.

For å utvida kunnskapane og styrka utviklinga av entreprenørskap har produsentstudentane eit eller fleire korte praksisopphald hos veletablerte norske produksjonsfirma i løpet av studiet. Dei deltar i det daglege arbeidet og får innsikt i korleis det er forretningsmessig å driva eit audiovisuelt føretak bada administrativt og kreativt og dei får moglegheita til å følgja ein profesjonell spelefilmproduksjon gjennom ulike fasar og emneområde.

Juss og finansiering

Gjennom case studies, forelesingar, workshops og kurs får studentane progressivt kunnskapar om jus relatert til alle fasar i produksjonen av spelefilm og TV-seriar. Dette kan omfatta opphavsrett, regi- og forfattaravtalar og dessutan arbeidsavtalar for resten av teamet, samproduksjonsavtalar og distribusjonsavtalar og dessutan ”Completion Bond”. Dei får ein gjennomgang av regelverket for nasjonale og internasjonale fond, og dessutan arbeidsrett og arbeidsmiljøavtalar.

I samband med øvingar omset dei kunnskapane sine ved sjølv å skriva avtalar som gjeld tilsetjing, leie av locations og på eksamensfilmen sikre seg sponsormiddel. Avslutningsvis har dei ein separat juridisk eksamen der dei skal utforma ulike avtalar i forhold til det å visa til at dei har tileigna seg emnet og klarer å sjå problemstillingar i samanheng og perspektiv.

Der er ein introduksjon til finansiering av spelefilmen og samproduksjonar både i Norden og internasjonalt. Gjennom case-studiar og kurs blir introduserte studentane til kompleksiteten i finansieringsprosessen. Dei besøker Norsk filminstitutt, der dei møter konsulentar og produksjonsrådgivarar og dessutan Nordisk Film og TV fond. I samband med eit co-production seminar blir det gitt forelesingar og i workshops kan dei komma til å samarbeida med produsentstudentar frå andre Nordiske filmskular. Dei skal i gruppearbeid gjera ein presentasjon som inneheld pitch, budsjettestimat, finansieringsplan, tidsplan, cast, nøkkelstab, distribusjonsplan, forventa nasjonal og nordisk premiere. Det er ein tradisjon at produsentstudentane deltar i enkelte internasjonale filmfestivalar, der dei òg kan vera med på øvingar. Her blir dei introdusert til marknaden, resten av nordiske filminstitutta, regionale fond, og dessutan dei internasjonale fonda som Eurimages og MEDIA og dessutan distributørar og salsagentar.

Læringsutbytteskildring

Studentane blir forventa å oppnå følgjande læringsutbytte:

1. Prosjektutvikling

Kunnskap

  • Har kunnskap i dramaturgi og filmanalyse, kunnskapar om marknadsføring, distribusjon og sal av spelefilm og TV serie

Evner

  • Kan samarbeida med manusforfattar og regissør i utviklinga av manuskript både til spelefilm og TV seriar; forstå og forhalda seg til prosessane i relasjon til distribusjon og internasjonalt sal

Kunstnarisk uttrykkskompetanse

  • Utføra leiarrolla i produksjonen på ein slik måte at alle kunstnariske visjonar blir varetatte på ein måte som fører til det beste samla resultatet for filmen

2. Scheduling / budsjett / regnskap

Kunnskap

  • Har grunnleggande kunnskapar i scheduling, budsjett og rekneskap for ein norsk audio-visuell produksjon

Evner

  • Kan bryta ned eit manus og laga innspelingsplanar og dessutan kalkyle for ein produksjon og gjera reie for og laga skuggerekneskap og dessutan avviksrapport på ein produksjon

Kunstnarisk uttrykkskompetanse

  • Kan på sjølvstendig og kreativ måte finna løysingar på produksjonelle problem som legg til rette for optimal kunstnarisk utvikling av prosjektet

3. Produksjon

Kunnskap

  • Har kunnskapar i leiing, organisasjon og økonomi for gjennomføringa av ein produksjon

Evner

  • Kan leia, organisera og vera økonomisk ansvarleg for ein produksjon og dessutan delta i den kreative utforminga av prosjektet

Kunstnarisk uttrykkskompetanse

  • Kan kommunisera med og leia eit team gjennom alle fasane til produksjonen, kreativt, økonomisk og organisatorisk, frå idé til ferdig film

4. Juss og finansiering

Kunnskap

  • Har grunnleggande kunnskapar i jus frå opphavsrett til å skriva avtalar relatert til dei alle fasane til filmproduksjonen; ha kunnskapar i finansiering og samproduksjon av film og TV seriar i Noreg

Evner

  • Kan skriva formelle avtalar med team, samproduksjons-avtalar, distribusjonsavtalar, og dessutan andre avtalar spesifikt relatert til film- og TV-produksjon; forhalda seg til prosessane i ein finansierings og samproduksjons-prosess

Kunstnarisk uttrykkskompetanse

  • Kan nytta evner om juss og finansiering til å sikra rammer som legg til rette for kunstnarisk utfolding blant teammedlemmene