1. Dramaturgi, cinematurgi og audiovisuell forteljarteknikk (15 studiepoeng)
Studentane blir introduserte til klassisk dramaturgi og korleis han er vorte overført til den narrative audiovisuelle forteljinga, for der å bli vidareutvikla og nyansert på filmens eigne premissar gjennom ulike forteljarstrukturar. Oppgåva er å gi studentane ei grunnleggande forståing for omgrepa til dramatikken, konvensjonsforhold, dramatisk logikk og formidling. Historie- og karakterbygging er sentrale element både i fiksjon og dokumentar. Forelesingar, eksempel og korte praktiske øvingar gir studentane inngang til stoffet.
Cinematurgi kan definerast som som “filmanalyse for filmskaparar” og handlar om korleis dei filmforteljande element arbeider saman i det kunstnariske uttrykket, og blir utforska gjennom ein serie teoretiske introduksjonar med etterfølgjande praktiske øvingar. Det blir gitt ei fordjupande skildring av den særskilde forteljar- til den audiovisuelle forteljinga og framstillingsmoglegheiter. Grunnleggjande element og omgrep innan filmgrammatikken blir gjennomgått, og blir nytta i øvingar og evalueringar.
I samanheng med dette blir gitt ei innføring i grunnleggande iscenesetjingsteknikk for filmiske verk. Kva kunstnariske grep er brukte? Kontekst- og montasjeforståing blir utdjupa, og narrative, dramaturgiske og/eller estetiske effektar/grep blir synleggjord. Forståing av dialog, rom og tidsmanipulering står sentralt.
Vel så viktig er lydforteljinga. Korleis bruken av lyd i filmen har forandra seg i takt både med den tekniske utviklinga og som ein del av utviklinga av det totale *filmatiske uttrykket. Ein vesentleg del av undervisninga omhandlar stemmene av filmen — dialogen — og funksjonane dens som informator, situasjonskaper og stemningsberar. Visualiserte og ikkje-visualiserte lydeffektar blir behandla ut frå dei forskjellige rollene dei kan spela i ei filmforteljing. Det blir utforska korleis den enkelte lydeffekt kan prioriterast og perspektivleggjast i lydbildet på bakgrunn av dette. Funksjonane til filmmusikken i forteljinga blir diskuterte og eksemplifiserte. Musikk blir presentert som eit sentralt forteljarelement i film og den emosjonelle krafta til musikken blir gjord tydeleg gjennom døme og analyse.
2. Filmhistorie / norsk filmhistorie, filmmusikk og kunstfilosofi (5 studiepoeng)
Ei innføring i vesentlege trekk i filmhistoria i verda, herunder norsk filmhistorie. Gjennom filmdøme og forelesingar vil studentane få innføring i utviklinga av både den internasjonalen og norske filmen og bli kjent med korleis sentrale filmregissørar frå filmens byrjing til dagens viktige norske og internasjonale stemmer har henta inspirasjon frå kvarandre. Målet er at filmskaparar skal inspirera studentane til å utforska norsk og internasjonal filmhistorie som inspirasjon for eige arbeid.
Innføring i filmmusikk gir studentane ei forståing for den sentrale posisjonen til musikken i den audiovisuelle forteljinga og noko erfaring i val av og arbeid med musikk for å styrka universet til forteljinga.
Kunstfilosofi gir ei innføring i kunstfilosofi og estetikk. Formålet eit å utfordra studentane så dei får ei grunnleggande forståing og auka medvit for eige kunstnarskap i ein historisk og kunstfagleg samhandling.
3. Felles produksjonsøvingar (70 studiepoeng)
Produksjonsøvingar i team er produksjonsøvingar med gitte rammer (premissar og avgrensingar) som har til hensikt å la studentane øva seg innan bestemde område i film produksjon ved å laga ei scene eller sekvens frå ein meir omfattande audiovisuell historie. Desse produksjonsøvingane er eksplisitt ikkje ferdige filmar, men øvingar i å læra å laga film.
Kvar produksjonsøving vil ha rammer som definerer både praktiske forhold som tid, utstyr, teamsamansetjing, budsjett, lengda på øvinga, osb., i tillegg til læringsfokus for studentane. Etterkvart som studentane tileignar seg meir erfaring gjennom suksessive øvingar vil rammene bli friare og det blir forventa at studentane tar større ansvar i å setja eigne premissar og avgrensingar.
Eksamensfilmen er den siste produksjonen før avslutninga til studiet. For fiksjonslinjene kan dette vera ein maks. 25-minutt lang novellefilm i teams sat av skulen. Han blir laga innanfor gitte rammer av tid og økonomi, der teammedlemmene skal visa at dei kan opptre som fagsjefar og kunstnariske leiarar på felta sitt, under den overordna leiinga av regissør og produsent.
Eksamensfilmen er den einaste produksjonsøvinga laga av studentar på Den norske filmskulen som blir vist utanfor skulen.
Alle produksjonsøvingar skal gjennom ein tilpassa godkjenningsprosess før opptak, og kan bli stoppet dersom godkjenning ikkje kan givast. Til eksamen vil konsekvensen av eit ikkje godkjent prosjekt bli at teamet blir sett til å gjennomføra ei bunden oppgåve bestemt at faglærarane og leiinga i skulen.
Produksjonsøvingar spenner frå etablerte format innanfor fiksjonsforteljinga som spelefilm, kortfilm og tv-drama, forskjellige sjangermessige uttrykk og til innovative og nyskapande format som utnyttar digital teknologi og nye plattformer. Samansetjing av øvingar vil variera frå kull til kull.
Læringsutbyttebeskrivelse for fellesemner
Studentane blir forventa å oppnå følgjande læringsutbytte av fellesemne:
Dramaturgi, cinematurgi og audiovisuell forteljarteknikk
Kunnskap
- Kunnskap om visuelle og lydmessige uttrykksmoglegheiter og filmiske forteljarmåtar og strukturane til forteljinga, byggeklossar og element
Evner
- Kan nytta cinematurgiens verktøy innan eige fagfelt for å skapa ein heilskapleg og engasjerande forteljing
- Kan nytta dramaturgi innan eige fagfelt i filmforteljinga og ha medvit om effekten av forskjellige modellar for forteljinga
Kunstnarisk uttrykkskompetanse
- Medvit om og evne til å nytta og utfordra forskjellige audiovisuelle greip i eigne kunstnariske produksjonar og kan nytta dramaturgiske modellar med hensikt og presisjon som basis for å skapa kunstnariske produksjonar
Filmhistorie, Filmmusikk, Kunstfilosofi
Kunnskap
- Kunnskap om filmhistorie, filmmusikk og kunstfilosofi og korleis dette kan nyttast som grunnlag for nye produksjonar
Evner
- Kan orientera seg i filmatiske og kunstnariske tradisjonar og forstå korleis bruken av forskjellige formgrep påverkar oppfatninga av filmproduksjonen
Kunstnarisk uttrykkskompetanse
- Har ei reflektert haldning til eigen produksjon i samanheng med dei breiare tradisjonane av filmen og kunne finna estetisk inspirasjon i denne
Produksjonsøvingar
Kunnskap
- Kunnskap om kva avgrensingar for kreativitet har å seie, og om profesjonelle arbeidsmetodar i forskjellige samansetningar
Evner
- Kan nytta avgrensingar som kreativt verktøy for utøvinga av eigen fagfunksjon i ein profesjonell setting
Kunstnarisk uttrykkskompetanse
- Kan arbeida målretta — både sjølvstendig og i team — med eige fagfelt for å oppnå både eigen og fellast kunstnarisk intensjon
Eksamensfilm
Kunnskap
- Kunnskap om eigenarten til, og dei personleg utfordringane rundt, dei korte filmformata
Evner
- Kan vareta hovudfunksjonen innan eige fagfelt i profesjonell filmproduksjons-samanheng
Kunstnarisk uttrykkskompetanse
- Kan realisera kunstnariske intensjonar innanfor eige fagfelt i ein filmproduksjon