I dag tilbyr DNF ein treårig kunstfagleg bachelorgrad på Lillehammer og ein toårig kunstfagleg mastergrad i Oslo og dessutan eit stipendiattilbod (Ph.d.-nivå) i kunstnarisk utviklingsarbeid.
Å laga film handlar om å fortelja historier med levande bilde. Gjennom studiane ved skulen skal du utvikla deg til å bli ein sjølvstendig historieforteljar gjennom ein av våre 8 linjer. Formålet med utdanninga vår er å utdanna kvalifiserte yrkesutøvarar for film, fjernsyn og nærskylde medium. Vi er ei framtidsretta utdanning som samtidig tar vare på det tradisjonelle handverket innan kvart fagområde. Den norske filmskulen ønsker å utvikla den kunstnariske uttrykkskompetansen til den enkelte student og personlege refleksjon.
Undervisning og produksjonsøvingar
Undervisningen ved skulen er jamt fordelt mellom fellesundervisning og linjeundervisning som er spesialtilpassa behovet til kvar enkelt linje. Ein stor del av fellesundervisninga omfattar eit tal praktiske produksjonsøvingar der studentar jobbar i team etter bransjenormer.
På desse produksjonsøvingane jobbar studentane i teams sat av skulen. Dette er øvingar med fokus på enkelte element i det å laga film, som tar utgangspunkt i ei rekke avgrensingar, relatert til lengde på øvinga, tematikk, bruk av dialog, bruk av musikk, bruk av studio/*location, osb. og blir ikkje sedd på som sjølvstendige filmproduksjonar. Denne typen øvingar er skisser der formålet er å læra bestemte delar av det å laga film samtidig som ein lærer metodar for samarbeid. Det filosofisk-pedagogiske grunnlaget er at avgrensingar utfordrar og utviklar kreativiteten og fantasien til studentane samtidig som handverket blir lært.
Erfaring viser at det ikkje er noka motsetning mellom å utvikla kvar enkelt sin kunstnariske eigenart – den personlege stemma – og å læra handverket. Snarare tvert imot er det å beherska handverket forløysande for det kunstnariske uttrykket.
Gjennom heile studiet nyttar skulen seg av erfaringsbasert pedagogikk der studentane skal tileigna seg kunstnarisk uttrykkskompetanse ved å erfara gjennom praksis, reflektera over prosessen og resultatet og nytta det dei har lært i følgjande undervisning og øvingar.
På denne måten blir kompetansen og evnene til studentane utvikla gjennom praktiske øvingar, samtalar og evalueringar, og dessutan gjennom utveksling av erfaring.
All undervisning og evaluering på DNF er obligatorisk. Det er fleire årsaker til dette: det første og viktigaste er at i ein erfaringsbasert utdanning føreset læringa at ein er til stades å delta i aktivitetar og workshops. I tillegg til dette er film, slik det er praktisert på Filmskolen, ei kollektiv kunstform — læring og utvikling føreset at alle deltar. I tillegg er erfaringsutveksling mellom studentar eit heilt sentralt element i utdanninga.
Vi legg stor vekt på studentdeltaking i evalueringar og oppfordrar alle til å bidra i diskusjonar, og til å komma med konstruktive tilbakemeldingar til kvarandre og til prosjekta. Vi meiner at dette er med på å styrka forståinga for faget og for kompleksiteten til filmproduksjonen.
Arbeids- og undervisningsformer
Den kunstfaglige utdannelsen i film ved Den norske filmskolen vektlegger historiefortelling med levende bilder og lyd. I bachelorstudiet er det størst vekt på spillefilmen, kortfilmen og tv-drama, og de utviklings- og produksjonsmetoder knyttet til disse. Samtidig introduseres studentene til nye plattformer og teknologi som legger til rette for bruk av filmatiske uttrykk og teknikker til å skape nye former for fortellinger.
Undervisningsopplegget er bygget opp for å utvikle den enkelte students kompetanse og studentene lærer å anvende både tradisjonelle og innovative metoder og verktøy for å oppnå en kunstnerisk intensjon i samspill med andre teammedlemmer. Film er en teknisk krevende kunstform, og skolens tilnærming er at studentene må beherske relevante tekniske verktøy og arbeidsformer for sitt fagfelt for å kunne forløse sitt kreative og kunstneriske potensiale.
Læringsutbytte
Samlet læringsutbytte for BFA i film er:
Kunnskap
- har bred kunnskap om sentral kunstnerisk praksis, metoder, retninger, diskusjoner og verktøy innenfor filmfeltet og egen spesialisering
- kjenner til kunstnerisk utviklingsarbeid innenfor filmfeltet og egen spesialisering
- kan oppdatere sin kunnskap innenfor filmfeltet og egen spesialisering
- har kunnskap om filmens historikk, tradisjon, egenart og plass i samfunnet
Ferdigheter
-
kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra kunstnerisk praksis- og utviklingsarbeid innenfor filmfeltet på problemstillinger knyttet til eget arbeid ut fra begrunnede valg
-
kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning
-
kan finne, vurdere og henvise til kunnskap og kunstnerisk praksis innenfor filmfeltet og kan bruke dette slik at det belyser en problemstilling
-
kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer for å skape fortellinger innenfor film og audiovisuelle kunstformer
Generell kompetanse
- har innsikt i ulike etiske problemstillinger knyttet til filmproduksjon
- kan planlegge og gjennomføre arbeid i teambaserte og varierte filmprosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, i tråd med etiske krav og retningslinjer
- kan formidle kunnskap om sentrale filmfaglige problemstillinger og løsninger, gjennom relevante uttrykksformer
- kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor
filmfeltet og egen spesialisering og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
- har kunnskap om nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor filmfeltet
-
Studiets oppbygging og innhold
Den norske filmskolens utdanninger er bygget på det grunnleggende prinsipp at for å utvikle sine kunstneriske og håndverksmessige ferdigheter er man nødt til å arbeide med disse i praksis. Dette betyr at skolens utdanninger anvender en kombinasjon averfaringsbasert læring, prosjekt-basert læring og situert læring, som samlet sett handler om at studentene vil møte en rekke workshops og øvelser som er egnet for å la dem arbeide praktisk med fagene sine og utvikle kunstnerisk og håndverksmessig kompetanse i situasjoner som vil forberede dem til å lage film.
Det er veldig lite teoretisk undervisning på skolen som ikke knyttes direkte til praktisk arbeid. Videre er alle praktiske øvelser bygget opp med økende kompleksitet og krav til ferdighetsmestring, som krever kontinuerlig deltakelse og arbeid. Det kan forekomme variasjoner og avvik etter hvert som evalueringer og erfaringer viser hvordan det aktuelle kull best kan oppnå det planlagte læringsutbyttet og forberedes til videre studier eller livet etter skolen.
BFA i film består av flere emner. År 1 og 2 består av et emne hver, som dekker et helt skoleår og avsluttes med en muntlig eksamen basert på en mappevurdering. Emnene er gitt hver sin overskrift for å synliggjøre fokusområdene for studiene.
År 3 finnes flere valgmuligheter. I semester 5 kan studentene velge mellom flere emner på 15 eller 30 studiepoeng. Semester 6 består av et emne — bacheloroppgave — på 30 studiepoeng.
Første år - Emne: Innsikt
Første skoleår legger til rette for at studentene skal oppnå innsikt i og en felles forståelse for både eget og hverandres fagområder innenfor film. De skal utvikle et felles språk for å diskutere og reflektere rundt arbeidet de gjør, og få innsikt i prosesser og metoder for å skape filmkunst og begynne å utvikle en holdning til både eget kunstneriske ståsted og etiske problemstillinger som hører med filmfeltet. Videre skal de introduseres til profesjonelle standarder for filmarbeid.
På spesialiseringene vil studentene introduseres til grunnleggende både tekniske og kunstneriske verktøy for sine fagfelt, samt starte utforskningen av hva slags utøver og kunstner de vil bli. Videre skal de introduseres til noen av de etiske vurderingene som hører med de forskjellige spesialiseringene.
I løpet av emne 1 vil studentene samarbeide på en praktisk filmøvelse som gir dem mulighet til å erfare teamsamarbeid mellom alle spesialiseringene i praksis.
Andre år - Emne: Utvikling
I løpet av første skoleår skal studentene ha oppnådd en felles forståelse og felles språk for å lage film og i andre skoleår utvikler de disse ferdighetene gjennom tverrfaglige og felles workshops og øvelser. Videre skal en del fellesundervisning gi innblikk i det bredere filmfeltet, både som kunstfelt, kulturpolitisk område og fremtidig arbeidsmarked for studentene. I tillegg introduseres de til noen nyvinninger og eksperimentelle områder innenfor audiovisuelle kunstformer.
I arbeid med spesialiseringene det første året har studentene fått en grundig innføring i de viktigste verktøyene for fagfeltet. I dette andre året videreutvikler de sine evner til å anvende disse verktøyene til å forløse en kunstnerisk intensjon, i tillegg til at de introduseres til mer avanserte verktøy og teknikker.
Gjennom både fellesaktiviteter, tverrfaglig arbeid og spesialisering skal også studentene øke sin innsikt i eget kunstnerisk ståsted samt få en dypere forståelse av sammenheng mellom eget fagfelt og de andre i en kollektiv prosess.
I løpet av emne 2 vil studentene samarbeide på en praktisk filmøvelse som utfordrer deres kreative evner innenfor eget fagfelt og til å samarbeide med samtlige andre spesialiseringer i arbeide med en felles kunstnerisk visjon.
Tredje år - Emner: Praksis / utveksling/ faglig fordypning/ prosjektarbeid og eksamensfilm
I studiets femte semester (30sp) kan studentene velge mellom: Ulike former for praksisarbeid knyttet til egen spesialisering (15sp); utenlandsopphold ved en annen filmskole som HINN / Dnf har utvekslingsavtale med (30 sp); faglig fordypning som kombinerer undervisning og veiledning (15sp); og prosjektarbeid, hovedsakelig rettet mot spesialiseringer i Manus, Regi og Produsent, men kan også velges av andre spesialiseringer (15sp).
Studiets femte semester er viet bacheloroppgaven (30sp). Innholdet i bacheloroppgaven kan variere fra spesialisering til spesialisering, men
hovedvekten er på en eksamensfilm laget i team bestående av 1 student fra hver
spesialisering. For enkelte spesialiseringer vil dette strekke over hele semesteret —
typisk for regi og produsent som er involvert i alle filmens faser — mens for andre vil det
bety intensivt arbeide i bestemte perioder og mulighet til å utvikle og gjennomføre et
personlig fordypningsprosjekt som del av bacheloroppgaven.
Relevans for arbeidsliv og videre studier
Gjennomført BFA i film ved Den norske filmskolen kvalifiserer til arbeid i egen spesialisering på profesjonelle norske film- og tv-dramaproduksjoner og for produksjonsselskaper. Uteksaminerte kandidater vil også være i stand til å planlegge og gjennomføre egne kunstneriske prosjekt innenfor film og audiovisuelle kunstformer.
Bachelorstudiet kvalifiserer til opptak til Dnfs masterstudium i film og audiovisuelle kunstformer (MFA i film) og lignende kunstfaglige masterstudier i film internasjonalt. Enkelte spesialiseringer kan også kvalifisere til mastergrader innenfor andre kunstformer, som for eksempel lydkunst eller scenografi.
Opptak
Vi har opptak anna kvart år. Opptak på Master er i år på partal, medan opptak til Bachelor er til studiestart i år på oddetal. Alle søkarar må levera inn ein omfattande skriftleg søknad tilpassa den linja dei søker på, medan det endelege opptaket er på grunnlag av omfattande opptaksprøvar og intervjurundar.
