Spesialisering refererer til sju spesifikke studieretningar innanfor fagområdet film og fjernsyn: regi, manus, produsent, foto, produksjonsdesign, klipp og lyd. Det er dette som utgjer opptaksgrunnlaget til den enkelte student for bachelorstudiet og er den fagfunksjonen dei skal utdannast til. Det er ikkje mogleg å skifta studieretning under studietida.
Målsetting
Formålet med utdanninga er å utdanna kunstfaglege og kvalifiserte yrkesutøvarar for film, fjernsyn og nærskylde medium med ein brei kompetanse som kan byggjast vidare på gjennom profesjonell erfaring eller studiar som DNF sin Master of Fine Arts. Ferdigutdanna kandidatar kan arbeida i norsk eller skandinavisk bransje eller som uavhengige filmskaparar, og er i stand til å vareta og vidareføra dei kunstnarlege og handverksmessige tradisjonar innan dei rørte fagretningar og samtidig bidra til den vidare utviklinga til feltet. Det er spesielt fokus på å utvikla den kunstnarlege uttrykkskompetansen til den einskilde student og deira personlege refleksjon innanfor fagområdet.
Bachelorstudiet består av 7 fagområde, frå no av kalla linjer: manus, regi, produsent, foto, produksjonsdesign, klipp og lyd.
Varigheit og omfang
Studiet går samanhengande over seks semester, eller tre uavbrotne studieår. Når ein student er tatt opp i eit studium er alle emna til studiet obligatoriske, og dei fleste er spreidde over fleire semester. Fullført studium gir 180 studiepoeng.
Det blir føresett at studentane deltek i all timeplanlagt undervisning og gjennomfører alle teoretiske og praktiske øvingar. Det må reknast ein ekstraordinær innsats i periodar.
Strukturen til studiet
Studiane ved Den norske filmskolen er delt i to – ein felles del og ein linjespesifikk del verd 90 studiepoeng kvar. I store trekk er det størst fokus på fellesdelen det første semesteret, medan i etterfølgjande semester tar linjespesifikke aktivitetar større plass. Samtidig er felles produksjonsøvingar ein sentral del av utdanninga, og desse veks i omfang og kompleksitet etterkvart som evnene til studentane og kompetanse blir utvikla.
Studiet er erfaringsbasert og semestera er bygd opp på ein måte som skal gje studentane ein god progresjon både som kreativ utøvar og forteljar innanfor sitt eige fag og som kreativ samarbeidspartnar i eit filmteam.
Ein sentral del av studiane er konstant evaluering av kurs og øvingar for å sjå om dei oppnår ønskt læringsutbytte, samtidig som skulen aktivt følgjer med utviklinga i film, tv og relaterte bransjar. Det betyr at studiane har ein innebygd fleksibilitet og forløpa blir justerte etter vurdering av både resultata frå evalueringane og utvikling i bransjane. Dermed vil studentar oppleva at forløpet til kvart kull er unikt og kan til og med skilja seg radikalt frå forløpet til tidlegare kull. Det etterfølgande semesteroversynet er rettleiande for å visa korleis studiet normalt blir bygt opp, men det kan førekome variasjonar og avvik etterkvart som evalueringar og erfaringar viser korleis det aktuelle kullet best kan oppnå det planlagde læringsutbyttet og førebuast til livet etter skulen.
Semester 1: Felles språk
Normalt kjem studentane til filmskulen med særs ulik bakgrunn og erfaring. I første semester er det fokus på å skapa ei felles forståing for og språk rundt det å laga film, med fokus på dei grunnleggande forteljarelementa. I tillegg til introduksjonar til filmskulens fasilitetar og teknikk er det fokus på felles undervisning og øvingar som gir alle same grunnlag for å snakka om det å laga film og evaluera resultatet av prosessen. Linjeundervisninga fokuserer på å byggja eit felles teknisk fundament og evnenivå blant studentane.
Semester 2: Rolla til fagdisiplinen
Semester 2 byggjer vidare på grunnmuren lagt i semester 1. No skal alle linjene ha vorte introduserte til alle emna som blir dekte i utdanninga, og i dei meir tekniske disiplinane meistrar alle studentane dei grunnleggande verktøy linja nyttar. I semester 2 kjem nokre lengre forløp for dei fleste, og alle byrjar å fordjupa seg i eige fag. Fellesøvingar blir færre, men lengre, og no inntar alle i større grad eigen fagfunksjon i eit filmteam. Mot slutten av semester 2 vil kvar student ha fått ei omfattande tilbakemelding frå faglærarar, som dekker både utvikling, styrkar og svakheiter.
Semester 3: Fordjuping
I semester 3 kjem større og meir komplekse oppgåver, som utfordrar studentane til å vidareutvikla seg som presise audiovisuelle forteljarar. Den store produksjonsøvinga på fiksjonslinjene set fokus på å skapa eit audiovisuelt univers samtidig som det blir utvikla eit større teknisk register for alle. Samarbeidet er i fokus og nokre får testa seg som fagsjef for ein stab.
Semester 4: Den lange produksjonen
Semesteret blir prega av ei større produksjonsøving med eit lengre forløp. Gjennom denne øvinga vil studentane få moglegheit til å bli dyktigare i faget sitt samtundes som linjeundervisninga byggjer vidare på evner studentane har skaffa seg i tidlegare semester.
Regilinja startar utvikling av idear til eksamensproduksjonane.
Semester 5: Personleg kunstnarleg uttrykk
Kjernen i Filmskolens utdanning er utvikling av den kunstnarlege uttrykkskompetansen til den einskilde student og evna til å reflektera over eige arbeid og eigen innsats i ein teamkonstellasjon. I det siste skuleåret skal studentane førebu eksamensproduksjonane sine og mange òg eit fordjupingsprosjekt, der desse to hovudpunkta skal fokuserast på.
Semester 6: Eksamen
Det siste semesteret blir prega av arbeid med eksamensproduksjonane og fordjupingsprosjekta og dessutan førebuingar til å få jobb og kunne bli ein del av den norske og skandinaviske filmbransjen etter skulen. Studiet blir avslutta med ein heildageksamen der intern og ekstern sensor går gjennom eksamensfilm, fordjupingsprosjektet og eigenrapport med den einskilde studenten.